Redigerer Romsdals Dampskibsselskab (avsnitt)

=== Skipene ===
Det første skipet ble overlevert i 1889 fra [[Akers mekaniske verksted]] i Oslo, og ble døpt [[DS «Rauma» (1889)|DS «Rauma»]]. Kjøpesummen var 56&nbsp;000 kroner. I 1891 ble [[DS «Eira» (1891)|DS «Eira»]] levert fra [[Trondhjems Mekaniske Værksted]] (TMV), men skipet viste seg uegnet og ulønnsomt, og ble i 1896 solgt. Samme år ble et nytt skip – også døpt [[DS «Eira» (1896)|«Eira»]] levert fra Akers Mekaniske Verksted for 75&nbsp;000 kroner. Dette skipet var en suksess, og det forble i rederiets tjeneste til det ble oppkjøpt av Møre Fylkes Ruteselskap i 1920.

På begynnelsen av 1900-tallet var planleggingen av [[Raumabanen]] begynt, og Romsdal Dampskibsselskab trodde på en rask jernbaneutbygging. Rederiet kontraherte derfor et nytt skip i 1908 – før Raumabanen var endelig vedtatt – for å kunne ta unna den økte trafikken jernbanen ventelig ville føre med seg. Skipet på 282 [[bruttoregistertonn]] ble overlevert i 1909 og ble døpt DS «Verma». Utbyggingen av Raumabanen ble imidlertid forsinket, og utbruddet av [[første verdenskrig]] gjorde at turisttrafikken stoppet opp. DS «Verma» var for stort for den eksisterende trafikken, og ble solgt i 1916.

Etter opprettelsen av Centralmeieriet (Bøndenes Meieri) i Molde, var det stort behov for sikker melketilførsel. Rederiet fikk bygget et motorskip døpt [[MK «Osa» (1914)|MK «Osa»]] for å brukes i melkeruter i omlandet, samt å få dekket kommunikasjonsbehovet til [[Fræna]]. Skipet var imidlertid plaget med stadig motortrøbbel, og ruten ble svært uregelmessig. MK «Osa» ble solgt i 1916. Et mer vellykket kjøp var [[DS «Nordfjord» (1865)|DS «Nordfjord»]] (bygget i 1865) som ble anskaffet i 1915. Skipet ble satt inn i rute Bergen – Romsdal, en rute som senere også omfattet [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]].