Redigerer Romfolket (avsnitt)

== Kultur ==
=== Den kulturelle arven ===
Romanifolket har en fargerik og mangfoldig kultur, som har satt dype spor i kunst- og kulturlivet over hele Europa, og verden for øvrig. Fra musikk til litteratur og teater til moter, har mange latt seg inspirere av romanifolkets frihetstrang og særegne, fargerike stil.

Dette folket har gjennom historien vært kjent for å være dyktige musikanter, der forskjellige undergrupper har utviklet forskjellige musikkstiler. Eksempelvis spansk ''[[calò-romenes flamenco]]'', visesang hos [[taterne]], gitarspill og fiolin hos [[sinti/romani]] og fiolin hos [[sigøynere]]. Kjent i Norge er sigøyneren og musikeren [[Raya Bielenberg|Raya]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Stolt arv|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/stolt-arv-1.7393418|besøksdato=2018-02-22|etternavn=|fornavn=|dato=23. nov. 2010|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> og artister med taterbakgrunn som [[Elias Akselsen]],<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=– Jeg flyttet 17 ganger før jeg fylte 10|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/ettertanke/mitt-folk-ma-bli-synlig-1.364090|besøksdato=2018-02-22|etternavn=|fornavn=|dato=7. juni 2015|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Kjent taterartist utestengt fra taterfond|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kjent-taterartist-utestengt-fra-taterfond/64271723|besøksdato=2018-02-22|dato=2010-10-29|språk=no}}</ref> [[Laila Yrvum]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Laila Yrvum kaller seg tater|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/laila-yrvum-kaller-seg-tater-1.894061|besøksdato=2018-02-22|etternavn=|fornavn=|dato=19. sep. 2005|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> og [[Åge Aleksandersen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Åge forteller om selvmordsforsøk i ny biografi|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/aage-forteller-om-selvmordsforsoek-i-ny-biografi/a/10015058/|besøksdato=2018-02-22|etternavn=|fornavn=|dato=24.10.2011|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Romanifolk har oftest et fast bosted, men mange er halvnomadiske ved at de deler av året legger ut på langvarige reiser. Disse reisene følger og fulgte ofte faste ruter til andre land.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Romani migrations in the post‐communist era: Their historical and political significance|publikasjon=Cambridge Review of International Affairs|doi=10.1080/09557570008400297|url=https://doi.org/10.1080/09557570008400297|dato=2000-03-01|fornavn=Yaron|etternavn=Matras|serie=2|bind=13|sider=32–50|issn=0955-7571|besøksdato=2021-03-03}}</ref> Romanifolks nomadiske tilværelse har dels vært et resultat av fordrivelse og deportasjon.<ref name=":14" />

=== Språk ===
Romanispråket tilhører den [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkfamilien.<ref name=":9" /> Det har opphav i den sentrale [[Indoariske språk|indo-ariske]] gruppen av indoeuropeisk og beslektet med blant annet [[hindi]], [[punjabi]] og [[kasjmiri]]. Den nærmeste språklige slektningen er trolig dumaki-språket som brukes av en liten kaste av smeder og musikere i [[Karakoram]]-området.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":6" />

[[Lånord]] fra [[burusjaski]], [[georgisk]], [[ossetisk]], [[armensk]] og middelaldersk gresk (og fravær av [[arabisk]]e lånord) tyder på at romanifolk innvandret til Europa langs en nordlig rute: Fra Gilgit i [[Hindukush|Hindukusj]], over det [[Det iranske høylandet|iranske]] platået, langs [[Kaukasus]]' sørlige skråning og langs [[Svartehavet]]s sørlige bredd til [[Bosporus]].<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Phylogeography of Y-Chromosome Haplogroup H1a1a-M82 Reveals the Likely Indian Origin of the European Romani Populations|publikasjon=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0048477|url=https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0048477|dato=2012-11-28|fornavn=Niraj|etternavn=Rai|etternavn2=Chaubey|fornavn2=Gyaneshwer|etternavn3=Tamang|fornavn3=Rakesh|etternavn4=Pathak|fornavn4=Ajai Kumar|etternavn5=Singh|fornavn5=Vipin Kumar|etternavn6=Karmin|fornavn6=Monika|etternavn7=Singh|fornavn7=Manvendra|etternavn8=Rani|fornavn8=Deepa Selvi|etternavn9=Anugula|fornavn9=Sharath|serie=11|språk=en|bind=7|sider=e48477|issn=1932-6203|pmc=PMC3509117|pmid=23209554|besøksdato=2021-03-01}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Indian Signatures in the Westernmost Edge of the European Romani Diaspora: New Insight from Mitogenomes|publikasjon=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0075397|url=https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0075397|dato=2013-10-15|fornavn=Alberto|etternavn=Gómez-Carballa|etternavn2=Pardo-Seco|fornavn2=Jacobo|etternavn3=Fachal|fornavn3=Laura|etternavn4=Vega|fornavn4=Ana|etternavn5=Cebey|fornavn5=Miriam|etternavn6=Martinón-Torres|fornavn6=Nazareth|etternavn7=Martinón-Torres|fornavn7=Federico|etternavn8=Salas|fornavn8=Antonio|serie=10|språk=en|bind=8|sider=e75397|issn=1932-6203|pmc=PMC3797067|pmid=24143169|besøksdato=2021-03-01}}</ref><ref name=":6" /> Omkring 60 % av ordforrådet i britisk romani-språk har indo-arisk opprinnelse, mens resten er av [[persisk]], [[gresk]], sør-slavisk, [[armensk]] og engelsk opprinnelse. Den spanske romanidialekten ''caló'' har omkring 2000 ord av [[arabisk]] opprinnelse. Fra gresk kom blant annet ord for metallarbeid som ''petalo'' (hestesko) og ''petulnegro'' (grovsmed som også benyttes som stammenavn). Romanifolk har til dels overtatt grammatikken fra majoritetsspråket, for eksempel i bøyning av verb. Spansk språk har tatt opp flere romaniord for eksempel ''sandunga'' som betyr sjarmerende eleganse. Engelsk ''pal'' (kamerat) som kommer av romani ''phal'' (bror). Svensk ''tjej'' (jente) kommer romani ''chavi'' (jente).<ref name=":10" />

Slektskapet med indiske språk ble oppdaget ved en tilfeldighet på 1700-tallet da en ungarsk student i [[Leiden]] ble oppmerksom på likheten mellom språket hos en indisk studiekamerat og sigøynerspråk i Ungarn.<ref name=":10">{{Kilde bok | forfatter = Stevenson, Victor | utgivelsesår = 1999 | tittel = Språkenes vandringer: den vestlige verdens språk i tekst og bilder | isbn = 8250425766 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603038 | side = }}</ref>

Romanispråket har omkring 60 større [[dialekter]].<ref name=":9" /> Det har også flere dialekter i Norge.<ref>[[Ernst Håkon Jahr]] ([[redaktør]]), 1992, ''Language Contact: Theoretical and Empirical Studies'', side 37-52.</ref> I Norge og Sverige har taternes romanispråk tatt opp grammatikk fra norsk og svensk, tilsvarende i Spania og England, mens romanispråk på Balkan i stor grad har behold grammatikken fra India.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1004386|tittel=Skal redde romanispråket|besøksdato=2021-03-08|dato=2007-10-04|fornavn=Susanne Moen Stephansen|etternavn=frilansjournalist|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

=== Grupper og stammer ===
[[Fil:Vincent van Gogh- The Caravans - Gypsy Camp near Arles.JPG|thumb|''Les roulottes, campement de bohémiens'',<br />[[Vincent van Gogh]], ca. 1888]]

Romanifolket er oppdelt i forskjellige hovedgrupper, med sine egne særpreg. Hver av disse er oppdelt i mindre stammer, som igjen er oppdelt i slekter og familier. Norske [[tatere]] ønsker for eksempel ikke å forveksles med den gruppen som kalles [[sigøynere]], som utgjør en hovedgruppe av romanifolket, men har sterkere likhetstrekk med tyske [[jenniche]] som tilhører den samme type minoritet som taterne selv. Det er vanlig for romani-grupper at man helst betrakter sin egen stamme, og andre stammer i sin egen hovedgruppe, som ''ekte romani'' mens andre grupper blir betraktet som ''uekte''. Dette bildet har endret seg betraktelig de siste årene, samarbeid og utstrakt kontakt mellom de forskjellige hovedgruppene og stammene forekommer, og ekteskap på tvers av gruppene har også blitt mer akseptabelt. Man anerkjenner forskjellene, men ser også likhetene mellom gruppene og at de alle utgjør forskjellige grener av ’«ett» folk.<ref>Acton, Thomas, 1981, ''Surviving peoples: Gypsies''</ref> Romanifolket har også stor betydning for Sør-Amerika, pga. deres store kulturarv.

Blant hovedgruppene regnes ''vlax''-[[roma]] (eller [[sigøyner]]ne) som den største. Disse utgjorde hovedsakelig den østeuropeiske gren av romanifolket, men er i dag spredt utover hele verden, med store befolkningsgrupper i Vest-Europa og Nord-Amerika. Det finnes ca. 400 Vlach-Rom [[sigøynere]] i Norge, og de tilhører hovedsakelig ''lovara'' og ''churara'' – undergrupper av vlax.

Den nordvesteuropeiske gren av romanifolket omfatter blant annet tyske [[sinti]], engelske [[romanichals]], de finske sigøynerne og de norsk-svenske [[Romanisel/Sinti]]ene.

I Sørvest-Europa finner vi ''gitanos'',<ref name="Lone" /> som utviklet [[flamenco]], og i Sørøst-Europa og Tyrkia holder arli-gruppen til. Det finnes små grupper av nyere immigranter fra denne gruppen i Norden.

=== Familier og ekteskap ===
Til familien regnes gjerne foreldre, besteforeldre, søskenbarn, onkler, tanter og andre nære slektninger. En familie regner seg som en enhet basert på en felles stamfar eller stammor, som holder familien samlet. Det blir betraktet som ideelt at familien reiser, arbeider og bor sammen eller besøker hverandre hyppig.{{tr|Kanskje riktig, men kanskje stereotypi}} Familien er tradisjonelt viktig for romanifolk og sosialt liv er i stor grad organisert etter slektsrelasjoner.<ref name="Lone" />

Mange gifter seg som tenåringer eller tidlig i 20-årene. Man praktiserer ikke tvangsekteskap, selv om dette har forekommet i noen familier og slekter. Arrangerte ekteskap er derimot vanlig i noen stammer, der det er familien som finner en ''passende ektefelle'' til sin sønn eller datter. Men slike ekteskap kan avslås av den vordende brud eller brudgom. For alle er det viktig å ha familiens anerkjennelse, slik at bruden eller brudgommen blir godtatt i slekten.

Ekteskap med personer som ikke er romani blir ofte betraktet som svært uheldig i en familie. I noen grupper er slike forbindelser totalforbudt, mens andre er villige til å akseptere blandingsekteskap, dersom den nye partneren er villig til å oppgi sin egen kultur for å leve og oppdra barna sine i romanikulturen.

=== Religion ===
[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Young Gypsies (1879).jpg|thumb|right|«'''Young Gypsies'''», [[William-Adolphe Bouguereau]], ca. [[1879]]]]
Romanifolket er preget av [[hinduisme]], [[kristendom]] og [[jødedom]]. I den moderne romanikulturen er det lite igjen av de hinduistiske røttene. De har likevel en etikk og kulturform (spesielt skikker om rituell renhet) som på mange måter virker beslektet med indiske religioner og [[jødedom]].<ref>Imninalu: [http://www.imninalu.net/Roma.htm ''Myths, Hypotheses and Facts Concerning the Origin of Peoples: The True Origin of Roma and Sinti'']</ref>{{bedre kilde}}

De fleste i romanifolket er kristne, ofte [[pinsevenn]]er, [[katolikk]]er eller [[ortodokse]]. Det finnes også en del [[muslim]]er.

[[Pinsebevegelsen]] er i sterk vekst i alle grener av romanifolket, og er i mange land samlende. Store grupper fra romanifolket samles i pinsemenighetsmøter, og for ha fellesskap med hverandre. I pinsebevegelsen har både taterne og romanifolket mange kjente evangelister, pastorer og musikere, bl.a. tateren [[Ludvig Karlsen]]. De har også fått aksept til å tilbe [[Gud]] på sitt eget språk og med sin egen kultur.