Redigerer Romersk Italia (avsnitt)

=== Vestromerriket ===
[[Fil:Mappa Italia bizantina e longobarda-fr.png|thumb|Det østromerske-langobardiske Italia på 500-tallet.]]
I [[330]] flyttet Konstantin hovedstaden av riket til Konstantinopel med det keiserlige hoff, den økonomiske administrasjon, foruten også de militære strukturer (som de romerske flåtene i [[Misenum]] og [[Ravenna]]). Etter at [[Theodosius den store|Theodosius]] døde i [[395]] og den påfølgende delingen av riket, ble Italia en del av det vestlige Romerriket, det vil si [[Vestromerriket]]. Deretter kom årene med [[barbar]]iske invasjoner (se [[folkevandringstiden]]) og den vestlige hovedstaden ble flyttet fra Mediolanum til [[Ravenna]] i [[402]]. [[Alarik I]], [[Vestgotere|vestgoternes]] konge, herjet selveste Roma i [[410]]; noe som ikke hadde skjedd på åtte århundrer. Nordlige Italia ble angrepet av [[Attila]]s [[hunere]], og Roma ble herjet på nytt av [[Vandaler|vandalene]] under ledelse av [[Geiserik]] i [[455]].

I henhold til ''[[Notitia Dignitatum]]'', et av de meget få bevarte dokumenter fra de romerske myndighetene oppdatert til 420-tallet, var Italia styrt av en [[praetoriansk prefekt]] (latin: ''prefectus praetorio Italiae''), som også styrte nordlige [[Afrika]] og [[Pannonia]], en ''[[vicarius]]'' («visestedfortreder») og en ''comes rei militaris'' (militære utnevnelser). Regionene var styrt av åtte [[Consularis|''consulares'']] (''Venetiae et Histriae, Aemiliae, Liguriae, Flaminiae et Piceni annonarii, Tusciae et Umbriae, Piceni suburbicarii, Campaniae, og Siciliae''), to [[Corrector|''correctores'']] (''Apuliae et Calabriae and Lucaniae et Bruttiorum'') og sju [[Preses|''praesides'']] (''Alpium Cottiarum, Rhaetia Prima and Secunda, Samnii, Valeriae, Sardiniae, og Corsicae'').

På [[400-tallet]], da keiserne var kontrollert av deres barbariske generaler, var den keiserlige regjeringen og myndigheten svekket i Italia. Kystene var jevnlig under angrep. I [[476]], da [[Romulus Augustulus]] gikk av, hadde Vestromerriket formelt gått under. I 77 år forble Italia forent under [[Germanere|germanske]] [[Odovakar]], kjent som den første [[Liste over Italias monarker|konge av Italia]]. Han ble først utnevnt som ''dux Italiae'' («hertug av Italia») av [[Liste over østromerske keisere|østromerske keiser]] [[Zenon]], men senere lot han seg hylle som ''rex Italiae'' («konge av Italia»).<ref> Bury, J. B. (2011): ''History of the Later Roman Empire: From the Death of Theodosius I to the Death of Justinian'', bind 1, Dover Publications, s. 406</ref> Deretter var Italia underlagt det [[Østgotere|østgotiske]] kongedømme som ble etablert i [[493]] og varte til [[553]]. I [[554]] gjenerobret den østromerske keiser [[Justinian I den store]] Italia og i det store og hele gjenopprettet han organiseringen til [[Diokletian]], men under invasjonen til den germanske stammen [[langobarder]] i [[568]], tapte Østromerriket det meste av Italia, unntatt områdene til [[eksarkatet Ravenna]].