Redigerer Romeo og Julie (avsnitt)

== Datering og tekstvarianter ==
[[Fil:Romeo and Juliet Q2 Title Page-2.jpg|thumb|left|Tittelsiden for Q2 utgaven av ''Romeo og Julie'' utgitt i 1599]]
Det er ikke kjent nøyaktig når Shakespeare skrev ''Romeo og Julie''. Julies amme henviser til et jordskjelv som hun sier fant sted for 11 år siden.<ref>''Romeo and Juliet'': I.iii.23.</ref> Det var et jordskjelv i England i 1580, noe som muligens tidfester denne delen av teksten til 1591, men andre jordskjelv — både i England og Verona — har blitt foreslått for å underbygge forskjellige datoer.<ref name="Arden_Date">Gibbons (1980: 26–27).</ref> Skuespillets stilistiske likheter med ''[[En midtsommernattsdrøm]]'' og andre skuespill som vanligvis dateres til rundt 1594–5 gjør at stykket oftest tidfestes et sted mellom 1591 og 1595.<ref>Gibbons (1980: 29–31). I tillegg til ''En midtsommernattsdrøm'' peker Gibbons på paralleller til ''[[Kjært besvær forgjeves]]'' og ''[[Kong Richard II]]''.</ref> En antagelse er at Shakespeare kan ha begynt på et utkast i 1591 som han fullførte i 1595.<ref>Gibbons (1980: 29).</ref>

Shakespeares ''Romeo og Julie'' ble utgitt i to quarto utgaver før utgivelsen av [[First Folio]] i 1623. Disse blir henvist til som Q1 og Q2. John Danter trykte den første utgaven, Q1, som dukket opp tidlig i 1597. Fordi teksten i denne inneholder mange forskjeller fra senere utgaver blir den omtalt som en «[[bad quarto]]»; redaktøren T.J.B. Spencer karakteriserer den som «en foraktelig tekst, antagelig rekonstruert på grunnlag av en eller to skuespilleres sviktende hukommelse» («a detestable text, probably a reconstruction of the play from the imperfect memories of one or two of the actors»), noe som tyder på at det var en uautorisert utgave.<ref name="Spencer">Spencer (1967: 284).</ref> En alternativ forklaring på Q1s mangler er at skuespillet (som vanlig var, og er) kan ha blitt kraftig beskåret av teatret før fremførelsen.<ref name="Halio_History">Halio (1998: 1–2).</ref> Uansett, at det dukket opp tidlig i 1597 gjør 1596 til den seneste mulige dato for skuespillet.<ref name="Arden_Date" />

I den foretrukne Q2-utgaven kalles skuespillet ''The Most Excellent and Lamentable Tragedie of Romeo and Juliet''. Den ble trykket i 1599 av [[Thomas Creede]] og utgitt av [[Cuthbert Burby]]. Q2 er omtrent 800 linjer lengre enn Q1.<ref name="Halio_History" /> Dens tittelside beskriver stykket som «Newly corrected, augmented and amended». Forskere tror at Q2 var basert på Shakespeares grunntekst fra før oppsetningen (kalt hans ''foul papers''), siden den inneholder tekstlige rariteter slik som varierende karakteristika på rollefigurene og «falske begynnelser» på taler som antagelig ble strøket av forfatteren men feilaktig beholdt av setteren. Det er en mer komplett og pålitelig tekst, og ble trykket opp i 1609 (Q3), 1622 (Q4) og 1637 (Q5).<ref name="Spencer" /> I praksis er alle senere quarto og folio av ''Romeo og Julie'' basert på Q2, og det er også alle moderne utgaver siden dagens redaktører mener at alle avvik fra Q2 i senere utgaver (både gode og dårlige) sannsynligvis stammer fra utgiverne og ikke fra Shakespeare.<ref name="Halio_History" />

Teksten i First Folio fra 1623 var hovedsakelig basert på Q3, med klargjøringer og korrigeringer som muligens kom fra et sufflørmanus, eller fra Q1.<ref name="Spencer" /><ref>Gibbons (1980: 21).</ref> Senere folioutgaver av skuespillet ble utgitt i 1632 (F2), 1664 (F3), og 1685 (F4).<ref>Gibbons (1980: ix).</ref> Moderne utgaver — som tar hensyn til flere av folioene og quartoene — dukket først opp med [[Nicholas Rowe]]s utgave i 1709, etterfulgt av [[Alexander Pope]]s versjon i 1723. Pope begynte tradisjonen med å redigere skuespillet for å legge til informasjon, slik som scenehenvisninger, som mangler i Q2, ved å finne dem i Q1. Denne tradisjonen fortsatte langt inn i [[romantikken]]. Kommenterte utgaver dukket først opp [[viktoriansk tid|på 1800-tallet]] og utgis fortsatt, i slike trykkes teksten til skuespillet med fotnoter som beskriver variasjoner i kildene, og kulturelle forutsetninger bak teksten.<ref>Halio (1998: 8–9).</ref>