Redigerer Romanos I (avsnitt)

== Krig i øst ==
Etter freden med Bulgaria utnevnte Romanos den dyktige generalen [[Johannes Kourkouas]] til kommandør over de militære styrkene ved østgrensen. Johannes Kourkouas slo ned et opprør i [[theme]] Chaldia i det nordøstlige [[Anatolia]] og intervenerte også i [[Armenia]] i 924. i 926 aksjonerte han mot [[abbasidene]] ved imperiets østgrense og vant et viktig slag ved Melitene ([[Malatya]]) i 934. Erobringen av denne byen var symbolsk viktig, for det var første gang bysantinerne gjenvant territorium fra muslimene i Abbaside-kalifatet.

[[File:Byzantines repel the Russian attack of 941.jpg|thumb|right|250px|Den bysantinske flåten under Theophanes slår [[Rusere|ruserne i 941]]. Miniatyr fra [[Madrid Skylitzes]]]]

I 941, mens størstedelen av hæren vai de østlige delene av riket, måtte en liten styrke på 15 eldre skip under ledelse av protovestiarios Theofanes forsvare Konstantinopel mot rusiske inntrengere fra [[Kievriket]]. På sjøen vant bysantinerne ved bruk av [[gresk ild]], og da ruserne gikk i land ved [[Bithynia]] ble de slått av Kourkouas’ styrker som hadde returnert. Romanos inngikk etterpå en fredsavtale med prins [[Igor I av Kiev]] og kunne deretter sende Kourkouas tilbake til østgrensen.

I 943 invaderte Kourkouas det nordre [[Mesopotamia]] og beleiret den viktige byen [[Edessa (Meopotamia)|Edessa]] i 944. I bytte for å trekke seg tilbake og å sette fri et stort antall muslimske krigsfanger fikk erobrerne med deg det hellige [[mandylion]], etter sagnet det kledet som [[Jesus]] skal ha vært begravet i og som var et svært viktig [[relikvie]]. Relikviet ble brakt til Konstantinopel under stort seremoniell, selv om man allerede den gang nok visste at den påståtte avbildningen av Jesu ansikt på kledet var en forfalskning<ref>Norwich, s. 203</ref>. Johannes Kourkouas ble på tross av dette suksessfulle felttoget avsatt etter Lekapenosfamiliens fall i 945. Hans erobringer i øst banet likevel vei for videre bysantinske erobringer i midten og siste halvdel av det 10. århundre.