Redigerer Rogn (avsnitt)

=== Blomster og bær ===
Rogn har tallrike hvite blomster i en halvskjerm. Senere utvikles hver enkelt blomst til [[eple]]lignende [[hjelpefrukt]]er som kalles rognebær.<ref name=Ulltveit95 /> Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg [[fluer]], men lukten rekker ikke langt fra treet, slik som den søtlige lukten fra for eksempel [[syrin]] og [[kaprifol]] gjør.

Når bærene modnes utpå høsten, får de en rødoransje farge. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Men [[fugl]]er som [[trost]] og [[sidensvans]] liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring. Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; på tak, murer, i fjellvegger, og som [[epifytt]] i kronene eller stubbene av gamle trær. 

Fenomenet kalles «flogrogn», Den største kjente flogrognen i Norge vokste i et lindetre i [[Hagerupgården|Stiftsgården i Bergen]] og ble over en meter i omkrets. Flogrogn ble tillagt [[magi]]sk kraft.<ref>«flogrogn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mai 2022 fra [https://snl.no/flogrogn]</ref> Det har derfor vært hevdet at guden [[Balder]] ble drept med en pil, ikke av [[misteltein]], men gjort av en mer vanlig epifytt, flogrogn.<ref>[https://kirken.no/globalassets/fellesrad/trondheim/menigheter/ilen/menighetsblad/ilen-menighetsblad-nr.-3---2017.pdf] ''Ilen menighetsblad'' (s. 13)</ref> I [[Trysil]] og [[Engerdal]] ble det sagt at [[Ski (redskap)|ski]] av flogrogn gikk av seg selv. På [[Ringsaker]] het det at med økseskaft av flogrogn hugget man seg ikke. I [[Lom]] ble det sagt at en [[plog]] av flogrogn kunne ikke selv [[fanden]] stanse. Flogrogn i kjerrens skokler var viktig. «Da torde ikke [[spøkelse]]r vise seg.» I [[Bamble]] kom en mann kjørende gjennom skogen da han hørte en [[gyger]] bli spurt om hvorfor hun ikke tok ham, og hun sa: «Nei, det er førstefødt hest og flogrogn i skoklene, og da kan jeg ingenting gjøre.»<ref>[https://www.nb.no/items/f441efd0bf70ebdcf1769f135f31cc0a?page=617] [[Ove Arbo Høeg]]: Om flogrogn i «Rogn», ''Planter og tradisjon''</ref>

Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er [[karotin]], [[askorbinsyre]], [[eplesyre]], [[parasorbinsyre]], [[pektin]] (ca. 1&nbsp;%), fruktsukker og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet. Bærene er ellers rike på [[Mineral_(ernæring)|mineraler]] som [[kalium]], [[kalsium]], [[magnesium]], [[jern]] og [[fosfor]]. Frøene inneholder fete oljer og stoffet [[amygdalin]]. Selv om parasorbinsyre, [[sorbinsyre]] og amygdalin regnes som giftig, er forgiftninger ved inntak av rognebær sjeldne, siden virkningene først viser seg hvis man spiser større mengder av friske bær.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1981 | tittel = Giftige planter og dyr | isbn = 8250800303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041048006 | side = 44}}</ref>