Redigerer Robinson Crusoe (avsnitt)

== Tolkning ==

Det er mange måter å tolke historien om Robinson Crusoe på. For det første er romanen den første [[robinsonade]], en historie om en som havner på en øde øy og må klare seg med det øya har å tilby og vrakrester av skipet.
 
Hvis man tolker romanen ut fra en moralsk og religiøs tolkning, kan man tolke det som en slags advarsel for de som trosser sin far som vet hva som er best for deg. Dessuten gir romanen et spesielt syn på [[religion]] der troen på at Gud (?) kun skapte den, men ikke styrer den ([[deisme]]), kommer frem. Romanen setter også et kritisk spørsmålstegn ved maktforhold mellom Gud og Djevelen, som forfatteren har lagt i munnen hos den «naive» Fredag. En annen ting man må legge merke til er at Robinson Crusoe havnet på den øde øya da han var underveis for å hente slaver til sin plantasje i [[Brasil]]. De 28 årene i isolasjon kan ses på som en straff fra Gud for at Robinson Crusoe både trosset sin far og drev med menneskehandel. 

Hvis man ser på Robinson Crusoe som en historisk roman, kan man trekke frem to tråder. Den ene tråden er at man kan se på en beskrivelse for hvordan overgangen fra jeger- og sankersamfunnet til jordbrukssamfunnet og senere til industrisamfunnet (en beskrivelse som Defoe kommer med ca. 30 år før [[den industrielle revolusjon]] begynner). Den andre tråden er at romanen beskriver [[kolonialisme]] og [[imperialisme]]n med beskrivelsen av forholdet mellom de hvite europeerne og de andre, spesielt ved slavehandelen. Det som er spesielt med romanen er at Defoe presenterer både det [[svarte slaveriet]] og [[hvite slaveriet]]. 

Hvis man ser på Robinson Crusoe som en politisk roman, kan man tolke romanen som at den fremmer kapitalistiske tanker. Robinson Crusoe bygger opp sitt «imperium» helt fra begynnelsen med bare sine hender, det øya har å tilby, vrakrester, hans nøysomhet, klokskap og god arbeidsmoral. Og han får økonomisk suksess ut av dette! Personlig frihet om sin økonomi er ikke det eneste som kommer frem i romanen, også en tanke om religionsfrihet dukker opp gjennom å vise at Robinson Crusoe godtar at Fredag er protestant, faren til Fredag er hedning og «menneskespiser» og at spanjolen er [[Katolisismen|katolikk]]. Det er imidlertid ikke bare høyrevendte verdier som blir presentert, en kan også finne venstrevennlige idéer.

Ut ifra alle disse tolkningenes tankene om romanen, har mange forskere ment at den er lite egnet i dag som barneroman i og med at romanen er en [[allegori]] på de europeiske stormaktenes kolonialisme og imperialisme, og på mange måter fremmer en undertrykkelse tanke overfor andre kulturer. Men romanen er på den andre siden også en av de første romanene som snakker om toleranse og menneskeverd mellom menneskene, lenge før det fantes noe [[menneskerettighetserklæring]].