Redigerer Roberto Farinacci (avsnitt)

===Fascistisk politiker===
Etter fredsslutningen i 1918 ble Farinacci en av [[Benito Mussolini]]s fremste medarbeidere. I mars 1919 var han et grunnleggende medlem av Benito Mussolinis ''[[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|Fasci di combattimento]]'' - «svartskjortene». 

Farinacci satset nå på sin egen videreutdannelse. Han klarte på meget kort til å ta gymnaseksamen, og tok deretter juridisk doktorgrad med det arbeid som ble mistenkt i noen kretser for å være delvis plagiert.{{Tr}} Andre kilder spekulerer på om hans akademiske grad snarere var å  forstå som en slags ''«[[honoris causa]]»'', og muligens resultat av påtrykk<ref>Denis Mack Smith: ''Storia d'Italia 1861-1961'' (Laterza, Bari, 1972)</ref>. Ved siden av var han i Cremona byens «''[[Ras (Etiopia)|Ras]]''» (kommandant, låneord fra Etiopia) for det stedlige ''fascio'', gjordfe seg selv til borgermester, hvorved hans stil var preget av særlig terroristisk brutalitet - de fascistiske ''squadri'' var her blant Italias mest hensynsløse.{{Tr}}

Han samarbeidet nå særlig med [[Achille Starace]] med en stor propagandakampanje i [[Trentino-Alto Adige|regionen Trentino/Südtirol]]. I 1922 grunnla ham avisen ''Cremona Nuova'', som i 1929 fikk det nye navn ''[[Il Regime Fascista]]''. Han tok i 1922 sete i [[Italias deputertkammer]], der han frem til 1926 ledet en ekstremistisk gruppe på partiets høyrefløy som han skulle å tilhøre også i ettertid. Etter [[Giacomo Matteotti]]s død var Farinacci i 1924-1926 generalsekretær for [[fascistpartiet]] og gjennomførte en grundig reorganisering innen partiet.

Partiets høyrefløy og Fadinacci betraktet Mussolini som å være for liberal.{{Tr}} Han var motstander av Mussolinis [[Vatikanstaten|Vatikanpolitikk]]. Farinacci ble også fascistenes mest kjente og markante antisemitter, men havnet også med dette helt i partiets ytterste men likefullt innflytelsesrike ytterkant.<ref name="SchlemmerWoller172" /> Omvendt oppfattet Mussolini han som både for brutal og som uansvarlig.{{Tr}} Ikke desto mindre hadde Mussolini i 1925 utnevnt ham til partisekretær, og dermed til fascistregimets da nest mektigste mann.  

Et brudd kom i 1926. Farinacci måtte da tre tilbake. Tusener av hans radikale tilhengere ble fjernet fra sine partistillinger. ''Ras''-ene ble fratatt ekte makt, og den statlige forvaltning styrket. Farinacci arbeidet deretter som advokat.  

I 1935 deltok han i [[Den andre italiensk-abessinske krig|Abessiniakrigen]] som frivillig i [[Milizia Volontaria per la Sicurezza Nazionale]] (MVSN), og ble forfremmet til generalløytnant.  

Under fiske med [[håndgranat]]er mistet han en arm. Samme året ble han inntatt som medlem av [[Det fascistiske storrådet]]. Dette var et tydelig tegn på at hans stjerne atter var stigende. Farinacci deltok som observatør i [[den spanske borgerkrig]], ble også regjeringsminister i 1938 og engasjerte seg for [[de italienske raselover]] (''leggi razziali'') som ble innført det året og senere utvidet. 
[[File:Votazione odg Grandi.jpg|thumb|left|200px|[[Det fascistiske storrådet]]s avstemning mot Mussiloini, der Farinacci var i minoritet]]