Redigerer Robert av Jumièges (avsnitt)

== Lovløs, død, og ettermæle ==
Da Godwin forlot England dro han til [[Flandern]] og der samlet han en flåte og skaffet [[leiesoldat]]er for å kunne tvinge kong Edvard til å godkjenne at han kom tilbake til England. Sommeren 1052 kom Godwin tilbake til England og ble møtte av sine sønner som hadde invadert fra [[Irland]]. Ved september hadde de kommet til London, og i møte med den store hæren som Godwin kommanderte kom det i gang forhandlinger mellom jarlen og kongen, ledet ved hjelp av Stigand, da biskop av Winchester.<ref name="Mason69">Mason: ''The House of Godwine'', ss. 69–75</ref> Da det ble åpenbart at Godwin ville få sin vilje hos kongen og bli gjeninnsatt til sin tidligere status og makt var Robert rask til å flykte fra England. Sammen med ham dro biskop [[Ulfus Normanus|Ulf av Dorchester]] og biskop [[William normanneren|William av London]], og muligens tok de igjen med seg Wulfnoth og Håkon som gisler.<ref name="Walker47">Walker: ''Harold'', s. 47</ref>{{#tag:ref|Ulf kom aldri tilbake til England, men William fikk til slutt tillatelse å komme tilbake.<ref name="Rex12">Rex: ''Harold II'', s. 12</ref>|group=Fotnote}} Robert ble da erklært som fredløs og avsatt fra sitt erkebispesete den 14. september 1052 ved et kongelig råd, hovedsakelige for at Godwin mente at Robert, sammen med en rekke andre normannere, hadde vært drivkraften bak at han ble nødt til å flykte til Flandern.<ref name="Handbook214" /> {{#tag:ref|Edith, etter at hennes far fikk tilbake sin makt og jarltittel, fikk komme tilbake til hoffet og ble gjeninnsatt som dronning.<ref name="Mason75">Mason: ''The House of Godwine'', s. 75</ref>|group=Fotnote}} Robert reiste til Roma for å klage til paven for sin landflyktighet,<ref name="Barlow126">Barlow ''Edward the Confessor'' p. 126</ref> og Leo IX og de påfølgende pavene fordømte biskop Stigand, som Edvard hadde utpekt til erkebiskop av Canterbury da posisjonen ble ledig.<ref name="Stafford94">Stafford: ''Unification and Conquest'', s. 94</ref> Roberts personlige formue ble delt mellom jarl Godwin, hans sønn Harald Godwinson og dronningen Edith som var kommet tilbake til hoffet.<ref name="ASE568">Stenton: ''Anglo-Saxon England'', s. 568</ref>

Robert døde i Jumièges,<ref name="Higham137">Higham: ''Death of Anglo-Saxon England'', s. 137</ref> men nøyaktig når er uklart. Ulike datoer er blitt gitt, og historikeren Ian Walker, som skrev en biografi over [[Harald Godwinson]], har argumentert for en gang mellom 1053 og 1055,<ref name="Walker37">Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 37-38</ref> men historikeren H. E. J. Cowdrey, som skrev om Robert av Jumièges i ''Oxfords leksikon over nasjonale biografier'', sier at han døde den 26. mai i 1052 eller 1055.<ref name="DNB" />{{#tag:ref|Merk at mai 1052 er antagelig feil ettersom det før datoen september 1052 da, i henhold til de fleste historikere, Robert flyktet fra England.<ref name="DNB" /><ref name="Walker37" /><ref name="Loyn59" />|group=Fotnote}} H. R. Loyn, en annen historiker, har argumentert at det er mest sannsynlig at han døde i 1053.<ref name="Loyn59">Loyn: ''English Church'', s. 59</ref> Det som er sikkert at han var død før Vilhelm invaderte England i 1066.

Den behandling som engelskmennene etter sigende skal ha gitt Robert ble utnyttet av Vilhelm av Normandie som en rettferdiggjøring for å invadere England. En annen grunn var påstanden at Edvard, som nevnt over, skal ha navngitt Vilhelm som sin arving. Ian Walker mener at det var Robert, mens han dro i eksil etter at Godwin var kommet tilbake, som vitnet for at kong Edvard hadde navngitt Vilhelm som sin arving.<ref name="Walker50">Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 50-51</ref> Dette synet blir imøtegått av historikeren David Douglas, som har skrevet en biografi om Vilhelm Erobreren, som mener at Robert kun la fram Edvards beslutning, antagelig mens Robert var på veg til Roma for å få sitt pallium.<ref name="Douglas167" /> Flere skribenter i middelalderen, inkludert forfatteren av ''Livet til sankt Edvard'', har hevdet at skylden for konflikten mellom Edvard og Godwin i 1051-1052 lå utelukkende på Robert;<ref name="Emma">Stafford: ''Queen Emma and Queen Edith'', s. 11</ref> moderne historikere tenderer å se på Robert av Jumièges som en ambisiøs mann med svakte politiske egenskaper.<ref name="DNB" />