Redigerer Robert Devereux, 2. jarl av Essex (avsnitt)

==Opprør==
Essex hadde før felttoget fått en generell tillatelse til å vende tilbake til England, gitt under det store riksseglet. Han reiste fra Irland [[24. september]] [[1599]] og nådde London fire dager senere. Dronningen hadde uttrykkelig forbudt ham å komme tilbake på grunn av den dårlige krigslykken, og ble overrasket da han plutselig kom til hennes sovekammer i [[Nonsuch Palace]] tidlig en morgen, før hun var pudret og hadde fått på parykk. Det kongelige råd ble samlet tre ganger den dagen. Det så ut til at hans ulydighet skulle gå ustraffet hen, men dronningen bad ham holde seg i sin leilighet. 

Den [[29. september]] måtte Essex stå barhodet foran et fulltallig råd, og ble forhørt i fem timer. Rådet brukte så bare et kvarter på å sammenstille en rapport, hvor man slo fast at våpenhvilen i Irland ikke kunne forsvares, og at hans avreise fra Irland var å regne som desertering. Han ble satt i husarrest i York House den [[1. oktober]]. 

Essex valgte å legge skylden for dronningens sinne på Cecil og Raleigh. Raleigh anbefalte Cecil å sørge for at Essex ikke kom i en maktposisjon igjen, og det så ut til at Essex valgte å trekke seg tilbake. Samtidig antok man at folket støttet Essex.

Mens han satt i husarrest kommuniserte Essex antagelig med [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] gjennom [[Charles Blount, 1. jarl av Devonshire|Lord Mountjoy]]. Det er mulig at han hadde planer om å sette den skotske kongen på Englands trone, men det kom ingenting ut av det. I oktober ble Mountjoy utnevnt til Essex' etterfølger i Irland, mens ting begynte å se bedre ut for jarlen. I november uttalte dronningen at våpenhvilen med Ó Néill var inngått på riktig tidspunkt, slik at mye godt hadde kommet fra den. Flere i rådet mente at man burde sende Essex tilbake til Irland for å konferere med Mountjoy.