Redigerer Rjukanbanen (avsnitt)

=== Rullende materiell ===
Det første damplokomotivet, bygget hos {{ikkerød|Sächsische Maschinenfabrik}} i 1901, ble kjøpt brukt fra privatbaneselskapet [[Valdresbanen]] i mai 1908 og fikk derav tilnavnet «Valdresmerra». Det andre, bygget hos [[Henschel-Werke|Henschel & Sohn]] i 1907, ble handlet inn hos A/S Lorentzen & Wettre i Kristiania. Disse fikk tildelt hhv. nummer 1 og 2. Lok nummer 3 og 4 ble levert fra hhv. [[Borsig|A. Borsig]] og {{ikkerød|Orenstein & Koppel}} i 1908. Det siste av dem fikk tilnavnet «Odin». Det ble også mot slutten av 1910-årene anskaffet et par skiftelok av [[NSB type 25|type 25b]].{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=182–184}}

Etter at banen ble elektrifisert i 1911 ble damplokene hovedsakelig tatt i bruk til skifting, og noen ble også overført til intern bruk på fabrikkene, som til dels hadde en egen lokpark som skilte seg fra de som gikk på banen. Blant annet fantes det flere fyrløse damplok som gikk på overskuddsdamp produsert ved fabrikkene.

Til elektrifiseringen, utført av AEG, ble det bestilt totalt fem lokomotiver; tre store og to små. Mens det elektriske ble levert av AEG, ble det mekaniske og lokkassen levert av [[Skabo jernbanevognfabrik|Skabo]]. De tre store fikk tildelt numrene [[R.B. 1–3 og 6–8|1, 2 og 3]], mens de to små, som rent teknisk var å anse som halvparten av de store, fikk tildelt numrene [[R.B. 4–5|4 og 5]], og ble dessuten ikke levert før i 1912. Det ble bygget ytterligere tre lokomotiver av den store typen; nummer 6 i 1914 og 7 og 8 i 1918.{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=187}}

De første årene ble det samme materiellet benyttet både på Vestfjorddalsbanen og Tinnosbanen, inntil sistnevnte ble overført til T.P.B. den 1. juli 1920 sammen med en del av materiellet. Damplokomotivene 2 og 3, og de elektriske lokomotivene 1, 3 og 4 skiftet eier og fikk etter hvert NSB-litra, men nummer 1 ble kjøpt tilbake i 1932.

I 1958 ble elektriske lokomotiver nummer [[Rj.B. 9–10|9 og 10]] levert fra sveitsiske [[Société anonyme des ateliers de Sécheron|Sécheron]] og tyske [[Arnold Jung Lokomotivfabrik|Jung]], og disse ble etter det hovedlokomotivene på banen.{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=188}} I 1961 kom det også for første gang diesellokomotiver, nummer [[Henschel DH 500 Ca|20, 21 og 22]] fra Henschel-Werke, som egnet seg både til skifting og i tog.{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=186}} I forbindelse med at det siste av de elektriske lokomotivene av den første generasjonen ble tatt ut av trafikk i 1966 ble kjørestrømmen endret til den som NSB brukte og det ble kjøpt to brukte lokomotiver av type [[El 1|El 1a]] som ble tildelt numrene 14 og 15.{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=188}} I tillegg ble et elektrisk museumslok av type [[El 5|El 5a]] leid inn for å ta unna trafikken den siste tiden før nedleggelsen i 1991 fordi begge lokene fra Sécheron/Jung hadde større feil.{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=58}}