Redigerer Riksmål (avsnitt)

== Moderne riksmål ==
Fra 1980-tallet er det typiske radikale bokmålet blitt stadig mindre brukt{{tr}}, og samtidig er antallet forfattere som bruker de typiske signalordene for riksmål redusert. Dermed har bokmål og riksmål nærmet seg hverandre fra hver sin kant. Selv om visse forskjeller fortsatt består, er skillene mellom målformene idag av vesentlig mindre betydning. To riksmålsmenn som har tatt til orde for å slå sammen bokmål og riksmål er tidligere kulturminister [[Lars Roar Langslet]] [[Høyre|(H)]] og språkprofessor [[Finn-Erik Vinje]]. Langslet mente i en kronikk i [[Aftenposten]] i 2004 at det moderate bokmål nå lå så nære det moderne riksmål at med noen mindre modifikasjoner kunne man «avskaffe den fornærmelige glosen ''bokmål'' og gjeninnføre ''riksmål'' som rette navn på vårt hovedspråk»,<ref>{{Kilde www 
 |url= https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gE5j0/det-norske-akademi-vokter-et-spraak-under-press
 |tittel= Kronikk: Det Norske Akademi vokter et språk under press
 |besøksdato= 2023-08-06
 |forfatter= Lars Roar Langslet
 |utgivelsesdato= 2004-10-12
 |utgiver= [[Aftenposten]]}}</ref> mens Vinje i en kronikk i Aftenposten i 1999 mente han at «når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane»<ref>{{ Kilde artikkel
  | forfatter= [[Finn-Erik Vinje]]
  | tittel= Riksmålsbevegelsen: «Fra nød til sejr»
  | publikasjon= [[Aftenposten]]
  | dato=1999-10-10
  | side=10
  | url=
  | kommentar=«Når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane.» <!-- Se også OTRS https://ticket.wikimedia.org/otrs/index.pl?Action=AgentZoom&TicketID=2613785 -->}}</ref>.

Riksmål brukes bevisst av blant annet en rekke forfattere{{tr}} og skribenter{{tr}}, privatpersoner og inntil 2006 av  Aftenposten. I tillegg står riksmål nært bokmål, men det er uvisst hvor mange som regner seg selv som riksmålsbrukere. Språkforskeren og forfatteren [[Helene Uri]] skrev i 2004 kronikken «Ut av språkskapet», der hun definerte seg som riksmålsbruker.<ref>http://www.dagbladet.no/kultur/2004/11/30/416082.html</ref>

Det er i dag få forskjeller mellom det moderate bokmålet og bokmålsnært riksmål, men avstanden mellom tradisjonelt riksmål og det radikale bokmålet er likevel stor. Generelt sett er riksmålsnormen trangere enn bokmålsnormen, der sistnevnte for eksempel har full valgfrihet mellom -a og -en i bestemt form av alle hunkjønnsord og full valgfrihet mellom -a og -et i fortid av svake verb. En annen nevneverdig forskjell er at riksmålet benytter den gamle tellemåten og dens tallord (''syv'', ''tyve'', ''tredve'' og ''førr''), mens bare [[den nye tellemåten]] er tillatt på bokmål, med tallord ''sju'' (''syv'' er tillatt som alternativ fra 2005), ''tjue'' og ''tretti''. Flere forskjeller er listet opp i detalj i et eget avsnitt under.

<blockquote><poem>Hun var et par og tyve,
og han en gammel narr.
(Det heter par og tyve
og ikke ''tjue par!'')</poem>—André Bjerke: «Tre og tredve»</blockquote>

=== Normjusteringer 2015 ===
I desember 2015 publiserte Riksmålsforbundet en oversikt over nylige normeringsvedtak som innebærer tilnærming til bokmålet. Noen «forsiktige norvagiseringer» har blitt gjort, i form av at lånord (fortrinnsvis franske) har fått norvagiserte former (eksempelvis ''lunsj'' som alternativ til ''lunch'') eller at den utenlandske formen har blitt tatt bort (eksempelvis utgår ''charme'', mens ''sjarm'' står). Det andre hovedtrekket er at stum ''h'' i begynnelsen av noen ord gjøres valgfrie. Eksempler er ''(h)valp'', ''(h)verv'' (sol-, tide-), ''(h)virvel'' og ''(h)visle''. Riksmålsordlisten er samtidig tilbake på forbundets nettside, oppdatert med de nye formene. For om lag 40 ord med to valgfrie former, utgår den tradisjonelle. I disse tilfellene er den tradisjonelle formen satt i parentes i ''Riksmålsordlisten'', med henvisning til den nyere.<ref name="RM15">{{Kilde bok | forfatter= | redaktør= Tor Guttu| utgivelsesår= 2015 | artikkel= | tittel= Riksmålsordlisten| utgave= 8| utgivelsessted= Oslo| forlag= Kunnskapsforlaget| isbn= 9788257322151}}</ref>{{rp|7}} Blant formene som utgår er ''efter'', ''sprog'', ''nu'' (substantivet står: ''leve i '''nuet'''''), ''kold'', ''hård'' og ''vidne''. Resultatet er en noe fastere norm, og avvikene fra [[moderat bokmål]] beskrives av Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet, som «nå få og stort sett ubetydelige».<ref name="RM15" />