Redigerer Rikard II av England (avsnitt)

==Andre krise 1397&ndash;1399 og avsettelsen==

I [[1397]] bestemte Rikard seg for å kvitte seg med Lords Appellant, som la bånd på hans makt. Han brukte et aristokratisk komplott som påskudd; det er tvilsomt om dette var reelt. Jarlen av Arundel ble henrettet og Warwick sendt i eksil, mens Gloucester døde i fangenskap. Han kunne nå herske som an autokratisk konge, og fortsatte å rense ut alle som ikke underkastet seg fullstendig. 

Kongen forble barnløs. Tronarvingen var først [[Roger Mortimer, 4. jarl av March]], som var barnebarn av [[Lionel av Antwerpen]]. Etter hans død i [[1398]] var det hans syv år gamle sønn [[Edmund Mortimer, 5. jarl av March|Edmund Mortimer]] som ble tronarving. Rikard bekymret seg for John av Gaunts sønn Henry Bolingbroke, som han i [[1399]] landsforviste for ti år på et tynt grunnlag. Kongen konfiskerte etter John av Gaunts død i februar 1399 Bolingbrokes eiendommer, og gav dem til sine favoritter. Noen historikere har tolket dette som et forsøk på å skape større harmoni i riket. Eiendommene var enorme, og utgjorde nesten en stat i staten, og var dermed et hinder mot et fredelig England under kongens kontroll. Politikken Rikard førte var den samme som hans forgjengere [[Henrik II av England|Henrik II]] og [[Edvard I av England|Edvard I]] hadde fulgt; også de tok eiendommer fra adelen for å styrke kronen. 

Rikard forlot så landet for å føre et nytt felttog i Irland. Bolingbroke benyttet sjansen til å stige i land i [[Yorkshire]] med en hær gitt til ham av Frankrikes konge. Han hadde i første omgang til hensikt å ta tilbake sine eiendommer. Motviljen mot Rikard var stor, og etter kort tid hadde Bolingbroke kontroll over det meste av det sørlige og østlige England. Innen Rikard kom tilbake fra Irland og steg i land i [[Wales]] hadde en bølge av misnøye feiet over England, og Bolingbroke hadde blitt oppfordret til å ta kronen. 

Kongen ble tatt til fange i [[Conwy Castle]] i Wales, og hentet til London. I hovedstaden opplevde han at borgerne kastet søppel på ham. Han ble stengt inne i Tower of London, og ble i september 1399 tvunget til å abdisere. Han frasa seg kronen foran parlamentet, og fikk samtidig opplest 33 anklager mot seg. Han fikk ikke lov til å besvare disse anklagene. Parlamentet aksepterte så Henry Bolingbroke som konge, under navnet Henrik IV. 

Rikard ble plassert i [[Pontefract Castle]], og ble antagelig myrdet eller sultet i hjel. Dødsdatoen antas å være [[14. februar]]; han var helt sikkert død innen [[17. februar]]. 

Hans legeme ble utstilt i [[St. Pauls katedral]] i London, slik at alle skulle vite at han virkelig var død. Han ble å gravlagt i Kings Langley Church. Sarkofagen var dårlig designet, og besøkende kunne stikke hånden inn i kisten. En skolegutt skal ha stukket av med kongens kjeveben. På tross av at legemet ble vist frem gikk det rykter om at han var i live helt inn i [[Henrik V av England|Henrik Vs]] regjeringstid. Henrik V bestemte seg for å gi Rikard et flottere gravsted i [[Westminster Abbey]], og flyttet legemet dit under en storslagen seremoni i [[1413]].