Redigerer Rettssaken mot Adolf Eichmann (avsnitt)

====Juridisk grunnlag====
[[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] fastsatte i London-charteret (også kalt Nürnberg-charteret) av 8. august 1945, hvordan rettsforfølgelsen av ledende krigsforbrytere (engelsk: ''major war criminals'') i [[Nürnbergprosessen]] skulle foregå. Charteret omhandlet tiltale på grunnlag av forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.<ref name="Winicki" /> London-charteret avviste «ordre ovenfra» (engelsk: superior order) som grunnlag for frikjennelse, bare som formildende omstendighet.<ref name="doi.org">{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science|doi=10.1177/000271628045000106|url=https://doi.org/10.1177/000271628045000106|dato=1980|forfattere=|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|via=|serie=1|språk=en-US|bind=450|hefte=|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2020-08-09|sitat=Nor could he claim "superior orders" because the IMT (London) Charter ruled out such a defense, except as miti gation. Ohlendorf and some of his fellow defendants in the same case contended that they were convinced at the time that Soviet Jewry was a mainstay of bolshevism and therefore constituted a direct threat to the security of the Third Reich.}}</ref> Tiltalen i Einsatzgruppeprosessen (1947) baserte seg på den foregående Nürnbergprosessen, samt på [[Genèvekonvensjonene]], [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907]], og internasjonal sedvanerett. [[Folkemord]] var ikke et konkret punkt i tiltalen og betegnelsen folkemord (engelsk: genocide) ble ikke brukt.<ref name="Wolfe" /><ref name="Earl2016" /> [[Folkemordkonvensjonen]] ble vedtatt i 1948. Det er bred enighet om at prosessene i Nürnberg beviste folkemord.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|forfattere=|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|via=|serie=3|bind=15|hefte=|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2020-08-09|sitat=As ideological soldiers of the Third Reich they had killed one million civilians, mainly Jews, between June 1941 and July 1943, clear evidence of genocide according to Lemkin's definition of the crime that was circulating in Nuremberg at the time. Even though ‘genocide’ had been articulated when this trial began, the Nuremberg prosecutors did not fully employ it at trial.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flaws in the Nuremberg Legacy: An Impediment to International War Crimes Tribunals' Prosecution of Crimes Against Humanity|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/12.3.434|url=https://academic.oup.com/hgs/article/12/3/434/612717|dato=1998-12-01|forfattere=|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|via=|serie=3|språk=en|bind=12|hefte=|sider=434–453|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-09|sitat=For despite their legacy, the Nuremberg trials did accomplish what all later war crimes prosecutions have attempted: they produced incontrovertible evidence of genocide.}}</ref>

Rettsoppgjøret i Nürnberg var radikalt nyskapende ved at statlige aktører kunne eller måtte stilles til ansvar og de ikke lenger var beskyttet nasjonal [[suverenitet]]. I den tradisjonelle modellen var staten håndhever av lov overfor individer. Internasjonal straffeforfølgelse av personer ble dermed ansett som umulig uten å overskride statenes suverenitet slik man mente «[[det westfalske systemet]]» ble etablert ved [[Freden i Westfalen]]. Etter Nürnberg formulerte [[Karl Jaspers]] begrepet forbryterstaten (tysk: ''Verbrecherstaat'') i tilfeller der staten selv er den ledende gjerningspersonen snarere enn håndhever av lov og orden.<ref name="Douglas">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qd0zg|kapittel=From IMT to NMT: The Emergence of a Jurisprudence of Atrocity|side=276-292|tittel=Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: Transitional Justice, Trial Narratives, and Historiography on JSTOR|besøksdato=2021-09-18|forfattere=Douglas, Lawrence|dato=2014|språk=en|verk=www.jstor.org|forlag=Berghahn Books|redaktør=Kim C. Priemel og Alexa Stiller|=sitat=The contact with Nazi crimes revolutionized law by creating the exigent need, if not the theoretical apparatus, for puncturing this shield of sovereignty. Today we accept without argument the idea that state actors responsible for atrocities should have to answer for their conduct in courts of criminal law—be they domestic, international, or of a hybrid character. But we run the risk of forgetting how deeply radical this idea was before the trial of the major Nazi war criminals before the International Military Tribunal (IMT) in Nuremberg.}}</ref>

Under Nürnbergprosessen ble det satt presedens for at ordre ovenfra (''superior order'') ikke holdt som forsvar. London-charteret (også kalt Nürnberg-charteret) av 8. august 1945 etablerte the International Military Tribunal (IMT) og fastsatte hvordan rettsforfølgelsen av ''major war criminals'' i Nürnberg skulle foregå. Charteret omhandlet tiltale på grunnlag av forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.<ref name="Winicki" /> London-charteret for IMT avviste «ordre ovenfra» (engelsk: ''superior order'') som grunnlag for frikjennelse, bare som formildende omstendighet.<ref name="doi.org"/>