Redigerer Retoromansk (avsnitt)

== Den romerske provinsen Raetia ==

Dagens retoromanske språk i kanton Grischun / [[Graubünden]] i Sveits stammer fra den latin som romerne brakte med seg da [[Tiberius]] og [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus]] erobret et større område, og opprettet den romerske provinsen [[Raetia]] i år 15 f.Kr. Den gangen omfattet provinsen de østlige kantonene i Sveits, Vorarlberg og Tirol i Østerrike, samt deler av Bayern og Württemberg i Tyskland. Opp gjennom historien har [[Romanske språk|romansk]] ([[Latin|latinsk]]) språk gradvis blitt fortrengt av [[tysk]] og [[italiensk]]. Retoromansk i Sveits har kun overlevd i kanton Grischun / Graubünden, og kan altså føre sine over 2000 år gamle [[Romanske språk|romanske]] røtter tilbake til år 15 f.Kr. <br>

Kanton Grischun / Graubünden var opprinnelig bebodd av blant annet [[Keltiske språk|keltiske]] stammer, [[Reterne|retere]] og andre folk, men ble i år 15 f.Kr. erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Hovedstaden i den romerske provinsen Raetia Prima ble i år 15 f.Kr. Cuira / Chur, den gang på romersk kalt Curia.

Språkene i de retiske områdene ble i løpet av de første århundrene gradvis romaniserte. Således oppstod det særegne [[Romanske språk|romanske]] språket retoromansk. 
<br>

I år 1291 gikk de 3 første [[Urkanton|kantonene]] sammen og dannet spiren til konføderasjonen Sveits, som i dag består av 26 [[Sveits’ kantoner|kantoner]], inkludert halvkantoner. Kanton Grischun / Graubünden ble en del av konføderasjonen Sveits i år 1803. Da hadde kantonshovedstaden Cuira / [[Chur]] allerede vært tyskspråklig siden midten av 1400-tallet, da retoromansk måtte vike plassen for tysk. 
<br>

Etter en historisk folkeavstemning i Sveits den 20. februar 1938 fikk retoromansk status som det 4. nasjonalspråket i Sveits, med rett til å brukes som offisielt språk i kanton Grischun / Graubünden.