Redigerer Republikken Slovakia (avsnitt)

==Etablering==
[[Fil:Czechoslovakia 1939.SVG|miniatyr|upright=1.5|Oppdelingen av [[Tsjekkoslovakia]] etter [[Münchenavtalen]]. Det sørlige Slovakia ble overført til Ungarn i november 1938. Republikken Slovakia (oransje) erklærte uavhengighet 14. mars 1939 samtidig som protektoratet [[Böhmen-Mähren]] ble opprettet og [[Karpato-Ruthenia]] (lys rød) ble annektert av Ungarn (inkludert en stripe land erobret ved [[Den slovakisk-ungarske krig]]). Tsjekkoslovakia ble restaurert etter krigen med unntak av Karpato-Ruthenia som ble avstått til Sovjetunionen.]]
De slovakiske nasjonalistlederne [[Ferdinand Ďurčanský]] og [[Alexander Mach]] møtte sammen med Franz Karmazin (representant for den tyske minoriteten) den tyske nazilederen [[Hermann Göring]] i München 17. oktober 1938. Ďurčanský forsikret Göring om at slovakene ønsket full uavhengighet med nære forbindelser til Tyskland. Internt i regimet gikk Göring inn for uavhengighet for Slovakia blant annet av strategiske grunner ved eventuelle militære operasjoner østover. General [[Wilhelm Keitel]] sendte 21. desember 1938 ut et «meget hemmelig» direktiv om likvidering av den lemlestede tsjekkoslovakiske staten: Direktivet la til grunn at operasjonen ville la seg gjennomføre uten særlig motstand og skulle for omverdenen se ut som en fredelig aksjon og ikke som en krigshandling. Tuka besøkte 12. februar 1939 Hitler i Berlin, og Tuka ba innstendig om Tysklands støtte til frigjøring fra tsjekkerne. Tuka var etter fengselsopphold bitter på tsjekkerne. Han tiltalte Hitler som «mein Führer» under møtet. Tidlig i mars avsatte president [[Emil Hácha]] selvstyreregjeringene i Slovakia og Ruthenia. [[Jozef Tiso]] ble satt i husarrest i et kloster som han imidlertid raskt rømte fra.<ref name="Shirer" />{{rp|459-464}} 

Nyutnevnt Karol Sidor holdt sitt første regjeringsmøte kvelden 11. mars og klokken 22:00 ble møtet avbrutt da guvernør [[Arthur Seyss-Inquart]], gauleiter [[Josef Bürckel]] og fem tyske generaler trengte seg inn i rommet. De uventede gjestene krevde at Slovakia straks måtte erklære sin selvstendighet og truet med at Hitler selv ville løse spørsmålet. Sidor vegret seg for å bryte forbundet med tsjekkerne. Tiso (som hadde rømt fra husarrest) kom 12. mars til regjeringsmøte i Sidors egen leilighet der de håpet ikke å bli forstyrret av tyske utsendinger. Tiso opplyste at han var invitert til møte med Hitler i Berlin, om han avslo invitasjonen truet Bürckel med å sende to tyske divisjoner over Donau og innta Bratislava hvorpå landet ville bli delt mellom Ungarn og Tyskland.<ref name="Shirer" />{{rp|459-464}} 

Den 13. mars reiste Tiso til Berlin sammen med Ďurčanský. Opprinnelig hadde Tiso tenkt å ta tog fra Wien til Berlin, men ble fraktet i tysk fly på grunn av Hitlers utålmodighet. Kvelden 13. mars møtte Tiso Hitler, Wehrmacht-sjef [[Walther von Brauchitsch]], utenriksminister Ribbentrop og general Keitel. Midt i møtet overrakte Ribbentrop Hitler en rapport som skal ha meldt om ungarske styrkebevegelser ved grensen. Tiso fikk hjelp til å forfatte et telegram der landets uavhengighet ble erklært og Hitler ble innstendig anmodet om å overta forsvaret av det nye landet. Telegrammet skulle sendes når Tiso var tilbake i Bratislava og ble faktisk sendt i forkortet versjon 16. mars og Hitler svarte at han gjerne ville overta forsvaret av den nye staten. Ribbentrop forfattet Slovakias uavhengighetserklæring og fikk den oversatt til slovakisk før Tiso forlot Berlin. Uavhengighetserklæringen ble fremført for parlamentet nokså nøyaktig slik Ribbentrop hadde skrevet den. Noen av representantene i parlamentene forsøkte en reell diskusjon om uavhengighetserklæringen og ble avfeid av Franz Karmasin, representant for den etnisk tyske minoriteten. Karmasin fremholdt landet ville bli okkupert av tyske styrker om de ikke straks erklærte seg uavhengige.<ref name="Shirer" />{{rp|459-464}}
[[Fil:Slovakia borderHungary.png|miniatyr|Republikken Slovakias situasjon våren 1939 i detalj. (1) Bratislava-brohodet overført til Tyskland etter Münchenavtalen, (2) overført til Ungarn ved den første Wien-tildelingen, (3, blått) erobret av Ungarn i [[Den slovakisk-ungarske krig]], (4) Bratislavas forsteder Devín og Petržalka overført til Tyskland ved Münchenavtalen, (5) tysk «beskyttelsessone» ved delelinjen mot Riksprotektoratet.]]
[[Jozef Tiso]] som var leder av selvstyreregjeringen i Bratislava, erklærte 14. mars 1939, med tysk støtte, Republikken Slovakias uavhengighet fra Tsjekkoslovakia. [[Det tredje riket|Tyskland]]s fører [[Adolf Hitler]] påtok seg 16. mars å beskytte den nye staten Slovakia, og utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] undertegnet traktat om dette med Tuka 23. mars. Traktaten inneholdt et hemmelig tillegg som ga Tyskland enerett til å utnytte Slovakias næringsliv.<ref name="Shirer" />{{rp|464-470}} Hele Tsjekkoslovakia var da i praksis under tysk kontroll, mens Republikken Slovakia formelt forble en uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }} </ref> Tyskland intervenerte i innenrikspolitiske saker i Slovakia via Tysklands ambassadør.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Nina | utgivelsesår = 2000 | tittel = Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Senter for samfunnsforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805042 | side = }} </ref> 

Med Slovakias uavhengighet sto sentralregjeringen i Praha bare igjen med den tsjekkiske kjerne i Bøhmen og Mähren.<ref name="Shirer" />{{rp|464-465}} Tyske styrker, som samtidig hadde besatt hele Bøhmen og Mähren, gikk også inn i Slovakia der tyske enheter ble etterlatt i viktige byer. Tyske styrker voktet også grensen mot Karpato-Ruthenia. Den tyske hæren tok full kontroll over en smal stripe av Republikken Slovakia langs grensen mot Riksprotektoratet. Denne smale stripen strakte seg til Jablunkapasset i nord med kort vei til Krakow. Tyske styrker på omkring 250.000 ble 18. august 1939 utplassert langs Slovakias grense mot Polen.<ref name="Elster1939" /> Republikken Slovakia ble anerkjent av 27 stater hovedsakelig Tysklands allierte. Sovjetunionen hadde en nøytral utenriksstasjon i Bratislava til sommeren 1941. Republikken Slovakia var utenrikspolitisk og militært underordnet Tyskland blant annet gjennom rådgivere i regjeringsapparatet.<ref name="Funnemark" /><ref name="Teich">Teich, M., Kováč, D., & Brown, M. D. (Eds.). (2011). ''Slovakia in History.'' Cambridge University Press.</ref> [[USA]] anerkjente ikke Republikken Slovakia, men betraktet Tsjekkoslovakias eksilregjering i London som landets eneste representant under krigen. USA ignorerte også Slovakias krigserklæring i desember 1941.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}} Chamberlain brukte Slovakias uavhengighet som påskudd til ikke å stå ved garantiene til Tsjekkoslovakia.<ref name="Shirer" />{{rp|464}}

Det utviklet seg en viss rivalisering mellom Tiso og folkepartiet på den en siden og Hlinkagardens leder Alexander Mach og statsminister Vojtech Tuka på den andre siden. Tuka var en fullverdig nazist. I september 1939 uttrykte pave Pius XII bekymring over at en katolsk prest som Tiso hadde et så høyt politisk embete i staten. Paven var redd for at slovakene ville vende kirken ryggen ved feilsteg fra regjeringens side.<ref name="Funnemark" />