Redigerer Repetervåpen (avsnitt)

===Sylinderlås===
{{hoved|sylinderlåsrifle}}

En sylinderlåsrifle har et [[sluttstykke]] som føres frem og forsegler kammeret. Sluttstykket har også avfyringsmekanismen som en integrert del, vanligvis et tennstempel. Sluttstykket holdes på plass av låseklakker som føres ned i utfreste spor i [[glidekasse]]n. Ved å løfte en ladearm kommer låseklakkene ut av sporet og sluttstykket kan føres tilbake. En [[utstøter]] tar tak i en eventuell patronen i kammeret og trekker patronen tilbake sammen med sluttstykket, og kaster patronen ut av sluttstykkehodet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret og låses på plass, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av sluttstykket klargjør også tennstempelet for nytt anslag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J.|tittel=The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century|utgivelsesår=1994|forlag=Crescent Books|utgivelsessted=New York|isbn=978-0517277867}}</ref> Sylinderlås brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også pistoler med sylinderlås. Det fins tre velkjente varianter som til dags dato benyttes i moderne våpen: [[Mauser]]-mekanismen, [[Lee-Enfield]] og [[Mosin-Nagant M91/30|Mosin-Nagant]]. Av disse er nok Mausers mekanisme den mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som den norske [[Krag-Jørgensen]].

De fleste botrifler er laget slik at skytteren manuelt vrir låseklakkene ut av sporet ved å føre ladearmen opp, men det finnes også enkelte modeller konstruert for [[rettrekk]], slik som den kanadiske [[Ross rifle]] og sveitsiske [[Schmidt-Rubin]].