Redigerer Reidar Th. Christiansen (avsnitt)

== Katalogiseringsprosjekter ==
Christiansen satte i gang flere store katalogiseringsprosjekter. Som en parallell til den finske eventyrkatalogen, som [[Antti Aarne]] (1867–1925) hadde skapt, utga han ''Norske Eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder'' (1921). Dessuten laget han mange år senere et forslag til ordning av en internasjonal sagnkatalog; ''[[Vandresagn|The Migratory Legends]]'' (1958). Vandresagnene ble eksemplifisert med utgangspunkt i det norske tradisjonstilfanget, som i hovedsak fantes arkivert ved [[Norsk Folkeminnesamling]] eller var blitt publisert gjennom trykte medier. Sagnkatalogen ble riktignok gjenutgitt i New York i 1977, men Christiansens bestrebelser for å skape en internasjonal oversikt over vandresagnene har dessverre aldri blitt videreført og bygd ut til noe større referanseverk, slik det for eksempel skjedde med Antti Aarnes eventyrkatalog.

Christiansen var svært tidlig ute med sin norske eventyrkatalog («NE»), i tilslutning til Aarnes deskriptive system over de finske typene. Året etter utkom en noe forkortet utgave av den norske katalogen på engelsk i serien [[Folklore Fellows' Communications|FF Communication]]. Det var ganske sikkert denne utgaven som satte andre lands folklorister på den tanke å utarbeide tilsvarende registre for egne, nasjonale eventyr, noe som videre førte til dens internasjonale standardisering. Særlig fart i arbeidene med slike registre ble det etter at [[Stith Thompson]] (1885–1976) i 1928, (og med en større, revidert utgave i 1961), bygde ut den finske registeret til et typebeskrivende, engelskspråklig referansesystem. Eventyrkatalogen er etter dette blitt omtalt som Aarne-Thompson, mens de enkelte eventyrtypene gjerne benevnes ved initialene «AT» og det aktuelle typenummeret. Christiansen sto i 1963 også oppført som medforfatter til den irske eventyrkatalogen.

I Norge har statsstipendiat [[Ørnulf Hodne]] senere utvidet og komplettert Christiansens eventyrkatalog. I sin ''The Typs of the Folktale'' (1984) har Hodne også inkludert gruppen [[legendeeventyr]] (Aitiological Tales), som til da ikke var blitt tildelt AT-numre. De ble derfor oppført som «Ait. leg.». Derimot er redegjørelsen for motivrekkene til de enkelte eventyrvariantene, som finnes i ''Norske Eventyr'' (1921), og i ''The Norwegian Fairytales'' (1922), blitt sløyfet i den nye utgaven. Det ville nok ellers ha sprengt alle grenser for enkeltmenneskers arbeidsinnsats på dette felt. Verket ville vel også ha blitt for volumiøst, men det viser samtidig hvilke halsbrekkende og arbeidskrevende vitenskapelige prosjekter Reidar Th. Christiansen hadde mot til å kaste seg ut i? I 1973 utarbeidet Frank A. Hoffmann et typeregister for erotiske eventyr, og som siste skudd på stammen har [[Hans-Jörg Uther]] (f. 1944) samlet trådene og videreutviklet AT-katalogens systematiske beskrivelse til en moderne standardkatalog i tre bind (2004). Enkelte forskere har derfor begynt å omtale AT-systemet som Aarne-Thompson-Uther eller ATU.