Redigerer Regler for norske kommunevåpen (avsnitt)

==Bakgrunnen for kravene til nye våpen==
Bakgrunnen er dels historisk og dels rent praktisk: 
* Historisk fordi de eldste våpnene på 1100-1200-tallene stort sett var enkle skjoldmerker.
* Praktisk fordi kommunevåpen er [[kjennetegn]] som bør være lette å oppfatte raskt, på avstand eller i lite format, f.eks. på bygninger, biler, grenseskilt, nettsteder og i avisannonser.

De norske reglene er en videreutvikling av de «heraldiske farvelover» som Hallvard Trætteberg satt opp i en avhandling fra 1938<ref>«Heraldiske farvelover»,''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'' Stockholm 1938</ref>. Trætteberg bygger avhandlingen og «farvelovene» på bl.a. Gustav Seylers monumentale bok ''Geschichte der Heraldik'' (utgitt 1884). I avhandlingen drøfter Trætteberg uttalelser i diverse heraldiske lærebøker; bl.a. skrevet av Woodward, Galbreath, [[Poul Bredo Grandjean|Grandjean]], Fleetwood, Fox-Davies, Boutell og Ströhl. Videre omtaler Trætteberg i avhandlingen en del heraldiske uttalelser og praksis fra 1500-tallet (Francolin og v. Wentzky), 1400-tallet (Prinsault) og 1300-1200-tallene (Rothe, v. Gravenbech og tyske diktere). Trættebergs avhandling omtaler dessuten to berømte [[våpenrulle]]r fra middelalderen: Zürich og Glover.
Han formulerte reglene slik:
#Heraldikken har seks tinkturer nemlig gull, sølv, rødt, blått, svart og grønt. Men grønt bør sjelden benyttes.
#Et våpen skal ha to tinkturer og må ikke ha flere uten tilstrekkelig grunn.
#Et våpen må ha gull eller sølv.
#Metall må ikke grense mot metall, og farve ikke mot farve, forsåvidt det gjelder en lang grenselinje.
#Bestemte detaljer hos alminnelige figurer, spesielt dyrs bevæpning og lignende kan ha en annen tinktur enn figuren selv. Detaljer som ikke er en del av hovedfiguren, eksempelvis kronen på en løves hode, må ha annen tinktur.
#Et våpen må fullt tydelig kunne fremstilles alene ved hjelp av tinkturflater, således at det innenfor skjold- eller flaggkanten ikke fins en eneste strek.