Redigerer Regjeringskvartalet (avsnitt)

=== Gamle regjeringsbygning ===
Regjeringsbygningen i Akersgata 40 mellom Høyesteretts plass og Regjeringsparken ble oppført i årene 1901–04 som første del av et planlagt regjeringskvartal. Prosjektet hadde en lang forhistorie, den første kommisjon som skulle gi forslag til nye regjeringsbygninger ble nedsatt i 1839 og foreslo å bygge i næværende [[Studenterlunden]] eller på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. En ny kommisjon i 1853 lanserte både Tullinløkka og [[Rådmannsgården|Rådhusgata 19]] ved [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]]. Etter at det i 1860-årene ble gjort vedtak om å flytte Rikshospitalet ut av Empirekvartalet, ble i 1874 den kommisjonen nedsatt som forberedte den konkurransen om regjeringsbygninger som ble holdt i 1887.<ref>Roede 2011, side 36</ref> Fem utkast gikk videre til omkonkurranse i 1891. Denne ble vunnet av [[Stener Lenschow]] med et H-formet anlegg i nyrenessansestil, en stil som var mye brukt i regjeringsbygninger på kontinentet. Stilen er dessuten brukt i Justisbygningen, dagens [[Høyesteretts plass (Oslo)|Høyesteretts plass]] 1 der [[Norges Høyesterett]] holder til, som sto ferdig i 1903 på nabotomten over daværende Apotekergaten. Lenschow ble syk og måtte i 1898 mot sin vilje overlate oppdraget til arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], som hadde vunnet annenpremie i 1891.<ref>Risåsen, side 37</ref> 

Bygningen som ble bygget, er i [[jugendstil]] og har fire ordinære etasjer, underetasje, kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet med grovt tilhugget stein ([[Steinindustri (bearbeiding)|råkopp]]), her lys rød drammens[[granitt]].<ref>[https://folk.universitetetioslo.no/toanders/ ''Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo''. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted] se under Eksterne lenker, artikkel ''Regjeringsbygningen''</ref> I sokkeletasjen er det brukt flere typer stein. Steinfasader var blitt brukt på forretningsbygg fra 1890-årene, og en tid før beslutningen om granitt ble tatt var Norges Banks nybygg på Bankplassen bestemt utført med steinfasade.<ref>Pedersen, side 114</ref> Midtfeltet av nordfasaden ble opprinnelig ikke fullført med granitt fordi den planlagte hovedbygningen skulle skjøtes på her, og denne delen av fasaden hadde pussovertrekning helt til den ble fullført med stein i 1978.<ref>{{Kilde www|url=http://www.artemisia.no/arc/nouveau/oslo/akersgaten.42.html|tittel=Arc! nouveau - Finansdepartementet, Akersgaten 42|besøksdato=2024-04-15|verk=www.artemisia.no}}</ref> [[Gesims]]er, vindusomramminger og arkitektoniske detaljer er finhugget i samme materiale. 

Byggekomiteen valgte i 1901 råkopp selv om dette var betydelig dyrere enn forblendingssten – komiteen og Bull så dette som et materiale som var med å gi det nasjonale særpreget man ønsket. Bruken av middelaldermotiver og [[dragestil]]ornamentikk, lånt fra den samtidige praktutgaven av Snorres kongesagaer for hvilken Gerhard Munthe var kunstnerisk leder, bidro til det samme. På de to gavlfeltene på [[risalitt]]ene som flankerer inngangen på sydfasaden finner man innskriften «[[Ja, vi elsker dette landet]]» på det ene og notene til nasjonalsangen på det andre.<ref>Roede 2010, avsnittet «Den første regjeringsbygningen», og Roede 2011, side 37.</ref> T-postvinduene har smårutet øvre felt. I hovedtrapperommet er det pussede overflater og klebersten i detaljer. Bull tegnet detaljene i interiøret, fra lamper til dørbeslag. Regjeringsbygningen skulle være preget av soliditet og monumentalitet og uttrykke nasjonens pretensjoner. Geir Thomas Risåsen omtaler den som en av landets mest helstøpte og gjennomdesignede jugendbygninger.<ref>Stokke, side 100-101, Bruun, side 70 og Risåsen, side 34</ref>

Bygningen ble tatt i bruk i 1906 av Finansdepartementet, Departementet for de offentlige arbeider, Vassdragsdirektoratet, Kontor for kanal-, havne- og elektrisitetsvesen og noen mindre institusjoner. I 1913 kjøpte staten [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria Terrasse]] ved nåværende [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]], et leiegårdskompleks med store leiligheter. Victoria terrasse ble tatt i bruk av departementer, og videre bygging av regjeringskontorer etter de planene Gamle regjeringsbygning var en del av, ble ikke realisert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/|tittel=Oslo kommune - Startsiden|besøksdato=2024-04-15|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref> 

Seksti nye kontorer ble bygget i en ny toppetasje over det tidligere loftet i 1974–76, men utbyggingen kan ikke sees fra gaten. I 1980- og 90-årene ble interiørene tilbakeført til opprinnelig utforming og fargesetting, bl.a. ble finansministerens kontor tilbakeført til dragestilinspirert jugend.<ref>''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-4</ref> Restaurering og innredning i 1978 for [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]], som på 2000-tallet bruker hele bygningen, ble ledet av arkitekt Siri Jemtland.<ref>Bruun, side 70 og Helland, side 146-47.</ref>

I Statsbyggs dokumenter omtales bygningen nå som Gamle regjeringsbygning, i andre sammenhenger som «G-blokken» eller Finansdepartementet. Regjeringsbygningen ble hedret med arkitekturprisen [[Houens fonds diplom]] i 1904 som første mottaker av prisen.

Gamle regjeringsbygning ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen bevart.<ref name="Nytt regjeringskvartal">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/regjeringskvartalet/nytt-RKV/id712726/|tittel=Om byggeprosjektet|besøksdato=2024-04-15|dato=2024-03-08|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

<gallery mode="packed">
File:Gamle regjeringsbygning, Finansdepartementet, Akersgata 40, hovedinngang.jpg|Gamle regjeringsbygning, hovedinngang mot [[Akersgata]]{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Gamle regjeringsbygning vegg mot Høyesteretts plass.jpg|Gamle regjeringsbygning, vegg mot [[Høyesteretts plass]]{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Gamle regjeringsbygning utsmykning ved hovedinngang.jpg|Gamle regjeringsbygning, utsmykning ved hovedinngang{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Ja, vi elsker 1.tif|Gamle regjeringsbygning, tekst til «[[Ja, vi elsker dette landet]]» på fasade mot Høyesteretts plass{{Byline|Lars Roede}}
File:Ja, vi elsker 2.tif|Gamle regjeringsbygning, noter til «Ja, vi elsker dette landet» på fasade mot Høyesteretts plass{{Byline|Lars Roede}}
File:Gamle regjeringsbygning.jpg|Kortveggen mot Grubbegata med innskriften «Med lov skal land bygges»{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>