Redigerer Regalskipet «Äpplet» (1622) (avsnitt)

==«Äpplet» til «Vasa»==
Hybertsson og hans nærmeste mann, Hein Jakobsson, hadde sannsynligvis undersøkt «Äpplet» i forbindelse med reparasjonskontrakten, blant annet hvordan skroget for et stort og tungt bestykket orlogsskip skulle utformeres og forsterkes. Undersøkelsene hadde vist at det ville være altfor vanskelig å gjennomføre reparasjonsarbeidet på et så stort skip som «Äpplet» ettersom kontrakten spesifiserte at man måtte forbedre skroget helt ned til kjølen. Ut fra denne opplysningen om reparasjonskontrakten og viten om at «Äpplet» var ved Skeppsholmen i Stockholm, konkluderte marinehistorikeren Glete med en teori om at regalskipet fra 1622 kan ha tjent som en bakgrunn for byggingen av det nye regalskipet.<ref>Jan Glete, Kontrakt, bestikk og dimensjoner s. 6</ref>

Forlengelsen av «Äpplet» mens det var under bygging fra den opprinnelige lengden på 60 alen til 72 alen, og erfaringen om at et så stort skip måtte ha et sterkt skrog som skal kunne bære vekten av bestykningen, kan ha vært avgjørende for byggingen av regalskipet «Vasa» som ble sjøsatt i 1627. Gustav II Adolf med et brev den 4. november 1625 sendte en bestikk til Hybertsson som skulle forlenge 108-fots skipet i kontrakten til 120 fot i kjøllengde. Den erfarne skipsbyggeren nektet, og informerte admiral [[Klas Fleming]] den 20. mars 1626 at kjølstrekkingen av det første større skipet hadde funnet sted.<ref>Vasa I, s. 43</ref> Kongen måtte gi seg, og «Vasa» fikk en kjøllengde på 130,5 fot uten å ha blitt forlenget.

Skipshistorikeren Fred Hocker påpeker at konstruksjonen i skroget var for kraftig bygd over vannlinjen, spesielt batteridekkene som fikk et kompleks system av forsterkninger.<ref>Fred Hocker, s. 132-133</ref> Det var mer enn nødvendige for å tåle vekten og rekylkreftene av bestykningen på 46 24-punds kanoner som hadde en stykkvekt på 1,3 tonn. Eldre 24-punds kanoner var opptil to ganger tyngre enn den lettvekts 24-punds kanonen som var støpt for Gustav II Adolfs nye storskip.<ref>Fred Hocker, s. 52</ref> Hocker satte fram en hypotese om at Jakobsson som hadde ansvaret for byggingen siden sommeren 1626, baserte sitt arbeid på muligheten om at eldre og tyngre 24-punds kanoner vil bli tatt i bruk istedenfor de nye 24-punds kanoner.<ref>Vasa I, s. 59</ref>

Muligens hadde leksene fra det første regalskipet vært viktig for byggingen av det neste regalskipet, men det kan også ha ført til forliset den 10. august 1628. «Vasa» hadde for lite ballast i forhold til resten av skroget som var blitt topptungt.<ref>Fred Hocker, s. 132-134</ref> Men etterfølgeren, regalskipet «Äpplet», som ble sjøsatt i 1628, hadde de rette proporsjoner som gav mer ballast, og dermed med mindre endringer fikk en langvarige karriere fram til 1659. Etter de første to regalskip hadde mislykkes, det ene skulle bli berget og satt i museum i nyere tid, skulle de neste tre regalskip tjenestegjøre i lang tid; «Äpplet», «Kronan» og «Scepter».

Den svenske kongen Gustav II Adolf som siden 1618 hadde vært opptatt av store orlogsskip, oppnådde suksess til slutt.<ref>Fred Hocker, s. 145-147</ref>