Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

== Redningsdampskip ==
[[KS «Heimdal» (1892)|Redningsdampskip]] drevet av staten ble foreslått av «Kristiania Sømandsforening» allerede i 1877. En komité ble opprettet som innstilte på kombinert bruk av marinen som «Divisjonschefsfartøi». Bygging ble ikke satt ut i livet pga. kostnader og skepsis til om fartøyet ville finne båter på havet som var i nød. Forslaget ble fremmet igjen i 1883 av flere og i 1888 igjen i et samlet opprop av 18 sjømanns- og handelsforeninger. Marinen beregner byggekostnadene til 250.000 kr<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/a1d6f46e1cfcf8593d2385ead6bd9f9a?index=13#388|tittel=Stortingsforhandlinger. 1890 Vol. 39 Nr. 6-s389-390|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Haugesund Sømandsforening fremmer på nytt forslaget sommeren 1889. 
[[Fil:HNoMS Heimdal OPV.jpg|miniatyr|Redningsdampskipet «[[KS «Heimdal» (1892)|Heimdal]]», sjøsatt juni 1892.]]
I 1888 og 1889 var det flere store skipsforlis langs kysten, og på nyåret 1889 fikk Tybring med seg flere i sin komité hvorav en fra Kristiania Kjøbmandsforening. Tybring reiste til utlandet for å studere redningsvesen og komiteen hadde ikke møte før 18. november. De går da inn for redningsdampskip og det ble også søkt om statsstøtte.

Selv om Archer var beæret med utnevnelsen til Ridder av St. Olavs orden for de nye trygge losskøytene sine, var det ikke sikkert Kjøbmandsforeningen hadde nok forståelse av at de nå var så sikre at de kunne utføre redningsoppdrag langt til havs. Kanskje hadde de også et stort forlis i 1842 i minne. Det russiske linjeskipet [[«Ingermanland» (1842)|«Ingermanland»]] gikk på grunn utenfor Kristiansand med nesten 900 mennesker ombord. Det fikk slått hull på skroget, men fløt med dekket i vann og drev forbi Mandal. De små [[losskøyte]]ne kom der til kort som redningsfartøy. Archer hadde ikke vært med på møtene som besluttet å satse på dampskip. Disse hadde [[Colin Archer]] liten tro på. Han mente de var lite anvendelige som redningsfartøy, og prisen var høy. Drift med stort mannskap ville også bli meget dyrt. Archer trakk seg derfor høflig fra komiteen med unnskyldning om at hans virksomhet mer var rettet mot andre deler av det et redningsvesen skulle arbeide for (trygge losskøyter) og at dette ble underordnet en så stor oppgave som det å bygge [[KS «Heimdal» (1892)|redningsdampskip]]. Archers navn var derfor ikke på oppropene<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/6ca9953a534cc1b8737d57ba0367bd8a?index=1|tittel=Fra Komiteen til Dannelse af et norsk Selskab til skibbrudnes Redning|besøksdato=26.04.2017|forfattere=|dato=1890-05-21|forlag=Bergens tidende|sitat=}}</ref> som ble publisert i 1890 i landets aviser til støtte for et Redningsselskap som skulle satse på dampskip. 

Publisiteten og interessen for redningsdampskip førte imidlertid til at marinen fant at de kunne bygget et kombinert fartøy som «Chefs- og Redningsskib». Det ble kalkulert med en kostnad på 400.000<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/0602a912a4ad826cbb694ea1170dfd94?index=12#968|tittel=Stortingsforhandlinger. 1891 Vol. 40 Nr. 2a - s969-972|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> kr for et stålskip på 180 fot med 700 hk dampmaskin. Driftsutgifter var beregnet til 30.000 kr pr år.

Haugesunds Sømandsforenings fremmet sitt forslag til stortinget og midlene ble bevilget 24. januar 1891.<ref name=":0" />