Redigerer Redningen av de danske jødene (avsnitt)

== Grunner til suksessen ==
* Det lille antall danske jøder, både i absolutte og relative tall, betød at det var lett og forholdsvist overkommelig å bringe jødene hurtig i sikkerhet.
* De fleste jøder bodde i København, og den meget korte avstand til Sverige betød, at en reise dit var relativ hurtig og enkel tross angiveri, politiovervåking, utreiseforbud, mørklegging, spioner og grundig tysk patruljering.
* Det lille antall danske antisemitter betød, at jødene kunne skjules i store områder, selv om hele bysamfunn sannsynligvis har vært klar over jødenes gjemmesteder. Kun to prosent av dansker var beredt til direkte å hjelpe den tyske okkupantmakt.
* Sveriges velvillige holdning til å gi jødene oppholdstillatelse.
* Samarbeidspolitikken hadde gjort okkupantene og Werner Best interessert i å bevare roen i landet. En voldsom jødedeportasjon kunne utløse store problemer i landet og tvinge Werner Best til å be om flere okkupasjonsstropper til Danmark.
* Derav fulgte også en utpreget mangel på aktivitet fra især den tyske hærs og flåtes side, som opptrådte særdeles passivt i tiden hvor jødene flyktet.

Der er også historikere, som setter spørsmålstegn ved grunnfortellingen om redningen av de danske jøder. Blant annet har [[Bent Blüdnikow]] argumentert for at «den danske hjemstavnshistorie» neglisjerer en rekke negative konsekvenser av [[samarbejdspolitikken]], blant annet at det danske diplomati unnlot å bistå jødene i andre europeiske land.<ref name=blud>Bent Blüdnikow: Opgør med danske hjemstavnshistorikere, [[Kronik]] i [[Politiken]], [[12. september]] [[2013]]</ref> Han kritiserer især [[Bo Lidegaard]] for å anlegge «et snevert nasjonalt perspektiv» i sine bøker om besettelsen (okkupasjonen), senest boken ''Landsmænd'', men finner samtidig, at kun «få markante unntagelser» blant danske historikere, har forholdt seg kritisk til fortellingen om at redningen av jødene kan tilskrives samarbeidspolitikken.<ref name=blud/>