Redigerer Rauma (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:3 fosser - NB MS G4 0697 (cropped).jpg|thumb|[[Vermafossen]] er en av fossene påvirket av kraftutbygging i Rauma]]
Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i Rauma, men antall gårdsbruk er sterk redusert fra siste halvdel av [[1900-tallet]]. Særlig i bygdene langs fjordene og lengst ned i dalene finnes de største gårdbrukene, de fleste driver med husdyrhold og/eller grasproduksjon. Det er litt produktiv skog i Rauma, med en skogavvirkning på omkring 3700 m<sup>3</sup> i [[2003]]. 

Den moderne norske [[konfeksjonsindustri]]en (industriell ferdigproduksjon av sko og klær) hadde sin begynnelse i [[Isfjorden]] omkring 1860. I begynnelsen var råvarene lokale og med bakgrunn i tradisjonelt skomaker- og skredderhåndverk som var utbredt i indre Romsdal. Omsetningen skjedde blant annet gjennom den såkalte nordlandshandelen. På Veblungsnes ble [[Rauma Ullvarefabrikk]] etablert i 1927. [[O.A. Devolds Sønner]] ble etablert av en utflyttet romsdaling med tilknytning til [[haugianerne]]. I 1900 var det registrert 80 sysselsatte skredderier og 90 skomakere bare i Isfjorden. Omkring 1930 var over 30 % av befolkningen i Hen sysselsatt eller tidligere sysselsatt i næringen. I 1950 var 2500 ansatte i 150 konfeksjonsbedrifter i Romsdal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Søvik, Edmund | utgivelsesår = 1996 | tittel = Konfeksjonens vogge og Norges kleskammer: 130 år med konfeksjon i Isfjorden og Romsdal | isbn = 8291317038 | utgivelsessted = [Åndalsnes] | forlag = Rauma kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900020 | side = }} </ref> Rundt 1940 var omkring 900 personer sysselsatt i næringen i nåværende Rauma kommune. I Måndalen ble konfeksjonsfabrikken [[Wenaas]] etablert, som ga opphav til eiendomsselskapet [[Wenaasgruppen]].<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Ei Bok om Rauma | utgivelsessted = Åndalsnes | forlag = Rauma kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096 | side = }} </ref> Det er lite igjen av den tradisjonelle konfeksjonsindustrien i Rauma.

Viktige industrinæringer er innen [[tekstil]], [[møbel]], [[transport]], [[betong]], [[plast]] og ulik verkstedindustri. [[Tollpost Globe]] hadde opphav på Åndalsnes. Plastindustrien består blant annet av Westnofa (kjent under merkenavnet [[Wonderland]]). På Øran Vest ble det på 1970-tallet bygget en [[Condeep-plattform|Condeep]]-plattform.<ref name=":1" /> 

Kommunen har tre større kraftverk. Størst er [[Grytten kraftverk]], som henter noe av vannet fra [[Mardalsfossen]] i [[Eikesdalen]]. Utbygningen av Grytten, ble forsøkt stoppet i [[Mardøla-aksjonen]] i 1970. Planer for kraftutbygging av Rauma med [[Ulvådalsvatnet|Ulvåa]] var et stort stridsspørsmål på 1970-tallet og utbyggingen ble ikke noe av.<ref name=":1" />

''[[Åndalsnes Avis]]'' er eneste avis, den utkommer tre ganger i uken. [[Radio Rauma FM]] er [[nærradio]], med sendinger helt tilbake til [[1990]].

I «hollendertida» på 1600-tallet ble det saget en del tømmer solgt hovedsakelig til nederlandske oppkjøpere. Deler av driften var basert på tømmer fra Lesja og Gudbrandsdalen. Virksomheten stanset opp da det bla knapphet på god skog.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grüner, Otto R. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Hollendertida i Romsdal: sagbruk og trelasthandel på 1600-tallet | isbn = 8252300138 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = [Rune forlag] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848009 | side = }} </ref>

Kommunen deler hvert år ut [[Rauma kommunes næringspris]].