Redigerer Raulandstua (avsnitt)

== Til Folkemuseet ==
Ved stiftelsen av Norsk Folkemuseum i 1894 hadde grunnleggeren [[Hans Aall]] planlagt at et [[friluftsmuseum]] skulle inngå i prosjektet. Tomtespørsmålet ble ikke løst før en del av eiendommen [[Dronninghavn]] på [[Bygdøy]] ble innkjøpt i 1898. Men allerede i 1895 begynte Aall å lete etter bygninger til oppsetting i museet, og Raulandstua var den første som ble innkjøpt, etter råd fra antikvar [[Nicolay Nicolaysen]], leder av [[Fortidsminneforeningen]]. Helt siden 1859 hadde Foreningen vært oppmerksom på dens verdi og sørget for at den ble oppmålt av arkitekt [[Christian Christie]]. Nicolaysen forsøkte å sikre i hvert fall deler av bygningen, dersom eieren ville modernisere den. Foreningen måtte i 1889 avslå et tilbud om å kjøpe stua for 1200 kroner på grunn av dårlig økonomi. Nicolaysen forsøkte også uten hell å få den plassert på [[Kristiania]] kommunes friluftmuseum [[Heftyesamlingen]] på [[Frognerseteren]]. Folkemuseet gikk 1. mars 1895 inn som kjøper i Foreningens sted og tok sjansen på å overta den uten tomt til gjenreisningen. Prisen endte på 1000 kroner. I mars ble stua demontert under oppsyn av utsendt arkitekt, og i april ble den fraktet med slede til [[Kongsberg]]. Etter lagring på stasjonen ble den transportert gratis med jernbane til hovedstaden og lagret på [[Vestbanestasjonen]] inntil videre. Gjenreisningen av denne og fire andre bygninger som allerede var innkjøpt ble påbegynt umiddelbart etter tomtekjøpet og var fullført i 1899.<ref>Hegard, Tonte: ''Romantikk og fortidsvern. Historien om de første friluftsmuseene i Norge.'' Oslo, Universitetsforlaget 1984. S. 155-158, 163-164. ISBN 82-00-07084-0</ref> 

Samtidig med Raulandstua overtok museet som gave [[Grøslistua]] fra gården ''Grøsli'' i [[Flesberg]] fra ca. 1650. Den har også treromsplan og omtrent samme areal, men har [[peis]] med røykpipe, betydelig lavere vegger med vinduer, og tak med mønsås og uten ljore. Også den sto ferdig i 1899.<ref>Kjellberg, Reidar: ''Et halvt århundre. Norsk Folkemuseum 1894-1944'', Oslo 1945. S. 18-20.</ref> Ideen med de to stuene var å vise forskjellene mellom middelalderens årestuer og peisestuene som ble vanlige på 1600-tallet, og endringene i byggeskikken som innføringen av peisen førte til. Stuerommet ble innredet med peis og høysete diagonalt i hvert sitt hjørne, og inngangsdør og veggfast seng i de to andre hjørnene.