Redigerer Rangkrone (avsnitt)

==Rangkroner brukt av andre==
I [[Norge]] har rangkroner også vært brukt av personer som ikke er adelige. Særlig fra 1700-tallet finner vi en del eksempler på [[monogram]]mer på [[drikkeglass]], [[metall]]gjenstander og i [[segl]] der [[embetsmenn]], [[byborger]]e som [[handel]]sfolk og [[håndverker]]e, dessuten noen [[lensmann|bondelensmenn]] og andre [[bonde|bønder]] har rangkroner over [[monogram]]mene sine. På [[Grunnloven]] av 17. mai 1814 er det personlige segl som viser eierens monogram under rangkrone for bl.a. bonde [[Christopher Borgersen Hoen]], bonde [[Syvert Amundsen Eeg]], skipper og underoffiser [[Peder Johnsen]] og kvartermester [[Petter Johnsen Ertzgaard]].

I noen norske [[kommunevåpen]] finnes åpne kroner av type som i utforming ligner rangkroner (dvs uten bøyler), men som [[symbol]]iserer konger fra [[middelalderen]], f.eks. [[Hordaland]]s og [[Vestfold]]s fylkesvåpen samt [[Hol (Buskerud)|Hol]] kommune. Noen norske [[slektsvåpen]] har lignende kronefigurer, så som [[Broch (slekt)|Broch]], Caspary, [[Hagerup]] og [[Ruge]]. 

Rangkroner ses også i segl fra håndverker[[laug]], f.eks. [[baker]]laugene i [[Bergen]], [[Oslo]] ([[Christiania]]) og [[Trondheim]] som iallfall fra 1600-tallet har en krone plassert på toppen av en [[kringle]]. Tilsvarende segl kjennes fra [[Danmark]] og [[Sverige]].
 
En egen type rangkroner er de såkalte [[murkrone]]r, [[skip]]skroner, [[palisade]]kroner, vingekroner med flere som brukes på våpenskjold for å markere at de er for [[by]]er, andre [[kommune]]r, [[institusjon]]er, avdelinger i [[sjøforsvaret|sjø-]] eller [[luftforsvaret]] m.m.

Fra Sør-Europa under [[antikken]] kjennes [[mynt]]er og andre avbildninger av hoder til konger og keisere med en pannering som det stikker trekantede spisser opp fra. Denne kronetypen symboliserer solstråler («sol invictus») og skal vise monarkens høye status, kraft og makt.