Redigerer Rago nasjonalpark (avsnitt)

== Flora og fauna ==
Generelt er [[vegetasjon]] og [[Flora (botanikk)|flora]] i nasjonalparken fattig. Vegetasjonen er inndelt i tydelige soner med ulike [[skog]]typer, [[myr]] og [[høyfjell]]. Den laveste delen ligger øverst i barskogbeltet. Den vanliste skogtypen er [[furu]]skog innblandet med [[løvtrær]]. Partiene med dypt [[Jord|jordsmonn]] og jevn fuktighet har nesten bare løvskog, særlig mye [[fjellbjørk]], mens de berglendte områdene domineres av furu. [[Skoggrense|Skoggrensen]] ligger rundt 400 moh. I tillegg til gran og fjellbjørk finnes [[einer]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[rogn]], [[Selje (tre)|selje]] og [[gråor]]. Spesielt i Trolldalen er det mye løvskog, som disse artene.<ref name="faktaark"/><ref name=NN/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}

Rago er ifølge [[Miljødirektoratet]] «et av de fineste naturskogsområdene med furu som finnes i Nordland fylke. Artsmangfoldet her skiller seg noe både fra de våtere og mindre kalde skogene i Trøndelag og fra de mer kontinentale naturskogsområdene i Troms og Finnmark og har internasjonal interesse. [Rago] har et svært utpreget naturskogspreg.» Gammel furuskog av den vanlige typen i Norge (''Pinus sylvestris''), finnes omtrent bare i Norge, Finland og Sverige, mens gammel kystfuruskog kun finnes i Norge. I Rago vokser en skog som er en mellomting mellom kystfuruskog og kontinental skog.<ref name="faktaark"/>

=== Vegetasjonstyper ===
[[Fil:Forest landscape on Johanandersoknubben south of Storskogvatnet.jpg|mini|Furuskog ved Johanandersoknubben sør for Storskogvatnet. Furutrærne går rett opp mot skoggrensen.]]

Mange steder går [[furu]]skogen nesten helt opp til [[skoggrense]]n, og [[fjellbjørkeskog]]en er dermed mindre dominerende enn det som er vanlig i Norge. Bare i de bratte liene med grov [[Ur (geologi)|ur]], stup og skrenter er furuene i mindretall. Vanligvis vokser det et belte av [[Vierslekten|vier]] i partiene over skoggrensen, men sparsomt med løsmasser forhindrer noen stor utbredelse av vierarter.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Der hvor furutrærne danner skog er bakken dominert av [[Lyngfamilien|lyngarter]] som [[krekling]], [[røsslyng]], [[blåbær]] og [[tyttebær]]. Mellom disse vokser [[lav]]arter, der spesielt [[reinlav]] gir landskapet en gråtone.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=18–21}}

Furu og [[einer]] er de eneste naturlige bartrærne, men ved Hellighola i Storskogdalen er det et lite plantefelt med [[gran]]. Denne er utenfor sitt naturlige utbredelsesområdet og regnes som en [[fremmed art]].{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Denne skogen er i dårlig stand og med mange vindfall.<ref name=NN/> Tiltak for å fjerne granskogen gjøres.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=22–23}}

[[Myr]] er ikke en vanlig landskapstype i nasjonalparken,<ref name="faktaark"/><ref name=NN/> men en del myrområder finnes i nedre deler av området mellom Nordskaret og Storskogvatnet. Spesielt finner en myr i forsenkninger og på sletter langs elver og vatn. De fleste myrene er dannet ved at tjern og små vatn har grodd igjen, noe som kalles ''topogen myr''.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=21–23}} Noen av myrområdene ligger på skrå flater, noe som vanligvis ikke forventes, men som skyldes hyppig nedbør som gir jevn fuktighet.<ref name=NN/> Slik myr som ligger oppå og følger konturene på berget kalles for ''teppemyr''.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=21–23}} 

En del områder som på kartene er avmerket som myr, er ikke myr i betydningen vegetasjon med torvlag. Istedenfor er det snakk om finkornet mineraljord med vegeterte overflater. Disse er våte hele eller store deler av sommeren, og vegetasjonen har svært kort vekstsesong. På disse flatene er det observert spesialiserte og sjeldne arter som er rødlistede, som dvergrublom, snørublom og dvergsyre.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=8–12}}

Noen steder i nasjonalparken er vegetasjonen mer frodig enn andre steder. Et eksempel er østenden av Storskogvatnet der det vokser bjørkeskog med [[Staude|høystauder]] som [[turt]], [[ballblom]], kranskonvall, [[skogstorkenebb]], [[tyrihjelm]] og [[geitrams]], samt store [[bregner]].{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}

På grunn av at granitt er så dominerende det lite næring som avgis og derfor er fattigmyr den typen som er representert. Myrplanter som [[Starrslekta|sveltstarr]], [[blåtopp]], bjørneskjegg og [[rome]] er de som trives best.<ref name=RNNFL/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Bjørneskjegg og blåtopp er forøvrig planter som ikke tåler mye frost, men på grunn av mye snø blir de beskyttet mot kulden om vinteren.<ref name=NN/>

=== Flora ===
[[Fil:Micranthes foliolosa 225487062.jpg|upright|mini|[[Grynsildre]] (''Micranthes foliolosa'') er ført opp i [[norsk rødliste for arter]] som sårbar (VU), men forekommer i Rago nasjonalpark.{{byline|Valerii Glazunov}}]]

Fjellplantene i Norge har to adskilte utbredelsesområder, nemlig [[Jotunheimen]]/[[Dovrefjell]] i Sør-Norge og i Nord-Norge et område fra [[Junkerdalen]] til Finnmark. Noen av fjellartene i landet har en ''bisentrisk utbredelse'', hvilket vil si at de vokser i begge disse to fjellpartiene i nord og sør. Mellom disse to områdene er det et stort areal hvor de ikke påtreffes. Rago nasjonalpark tilhører det nordlige vokseområdet. Noen av de bisentriske artene som er funnet i Rago er rypebunke, [[rabbetust]], rabbstarr, [[blindurt]], [[issoleie]], [[snøsoleie]], gullrublom, lapprublom, [[lapprose]], [[småsøte]], [[kalklok]] og [[fjellkurle]]. En annen gruppe fjellplanter har ''unisentrisk utbredelse'', noe som betyr at de bare finnes i enten det sørlige eller nordlige fjellområdet. I Rago er de unisentrisk artene som er registrert dvergrublom, [[lodnemyrklegg]], [[brannmyrklegg]], svartbakkestjerne, sølvkattefot og skjeggstarr.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} 

Floraen i nasjonalparken er vanlig og representativ for området. Rundt breområdet Flatkjølen i sørøst er det kalkrik grunn med rik vegetasjon rundt snøleier og fjellheier, hvor krevende og en del sjeldne arter finnes.<ref name="faktaark"/> Berggrunnen her har stedvise baserike [[Substrat (biologi)|substrater]] som gir gode forhold for fjellplanter som krever slikt miljø.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=4–5}} Vanlige arter en kan finne ved snøleiene er [[fjellmarikåpe]], [[trefingerurt]], [[musøre|musøre]] og [[Hestesprengfamilien|hestesprenge]].<ref name=RNNFL/>

I de sørøstre deler av nasjonalparken kan det påtreffes flere [[Norsk rødliste for arter|rødelistede]] fjellplanter som trives i [[Base|basisk]] miljø, blant annet er det innslag av skifer i berggrunnen. Flere av disse artene er knyttet til snøleier som smelter sent, som dvergrublom, nordlig tinderublom, gullrublom, [[grynsildre]], [[grannsildre]], snøgras, rosekarse, [[fjellnøkleblom]] og jøkelstarr, samt svartbakkestjerne og snøbakkestjerne.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}<ref name=RNNFL/> Av disse er dvergrublom i kategorien «sterkt truet» og i Norge har disse sitt viktigste utbredelsesområde i Europa.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=22–23}} 

[[Sopper|Sopparter]] som er funnet i den gamle furuskogen er hornskinn, furuplett, kystfuruskinn, flekkhvitkjuke, foldeskinn, drueskinn, svartsonekjuke, marmorjodskinn, laterittkjuke, sigdsporeknorteskinn, taigavoksskinn, kremkjuke og kelonålehinne. Spesielt kremkjuke og marmorjodskinn er sjeldne i global målestokk og en vet til dels lite om dem.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=23–27}} På døde furuer finnes det mange sjeldne sopparter, og i skogen ved Storskogvatnet er det registrert 20 rødlistede sopparter.<ref name=NNR/>

Spesielt for området er at mange fjellplanter vokser lavt, noe de ikke ville gjort lengre sør i Norge. Det skyldes de kalde somrene, og langt nede i Storskogdalen kan en finne typiske fjellplanter som [[rosenrot]], [[fjellmarikåpe]], [[Fiolslekten|fjellfiol]] og [[kongsspir]].<ref name=NN/>

=== Dyr ===
Rago nasjonalpark er del av Doukta [[reinbeitedistrikt]] og brukes til vinterbeite for [[rein]]. [[Elg]] er det eneste hjortedyret som har fast tilhold. [[Jerv]] holder til fast og har hi og sine jaktområder i området, mens [[gaupe]] bare streifer gjennom.<ref name="faktaark"/><ref name=RNNFL/>

Det er mye [[Bjørnefamilien|bjørn]] i de tilgrensende svenske nasjonalparkene, mens i Rago har ikke bjørn vært vanlig etter 1900.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=47–53}} Mindre rovdyr som påtreffes i nasjonalparken er [[rev]], [[mink]] og [[røyskatt]]. [[Mår]] og [[fjellrev]] er derimot sjeldne. Det er også en varierende bestand av [[hare]], [[ekorn]] og forskjellige [[Gnagere|smågnager]]e.<ref name=RNNFL/>

Elgene som ferdes i området faller ofte på grunn av bratte sva og store steiner, og en død elg her blir raskt mat for [[åtseleter]]ne.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=47–53}} 

I 1968 ble det satt ut [[bever]], men ved begynnelsen av 2000-tallet er arten helt forsvunnet. Det er fortsatt spor etter beverens aktiviteter,{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=15}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16–18}}

=== Fugler ===
[[Fil:Gavia stellata -Iceland -swimming-8.jpg|mini|[[Smålom]] (''Gavia stellata'') er tallrik i Rago nasjonalpark. {{byline|Ómar Runólfsson}}]]

Ved Storskogvatnet nord i området er det stort omfang av [[spurvefugler]]. [[Orrfugl]] og [[storfugl]] holder til i furuskogene, mens [[lirype]] i gode år påtreffes i stort antall i bjørkeskogene. Det er ikke stort omfang av [[våtmarksfugler]], men ender som [[krikkand]], [[kvinand]], [[siland]] og [[havelle]] finnes, i tillegg til [[Vadende fugler|vadere]] som [[småspove]] og [[rødstilk]]. Bestanden av [[smålom]] er tallrik, og ved de største vannene finnes også [[storlom]]. Over tregrensen er det få fugler som hekker,<ref name="faktaark"/> men det finnes [[snøspurv]], [[steinskvett]], [[heipiplerke]] og [[fjellrype]].<ref name=RNNFL/>

Ved østenden av Storskogvatnet ved Ragoelva finnes [[måltrost]], [[rødvingetrost]], [[gråtrost]], [[løvsanger]] og [[hagesanger]]. I Trolldalen finnes [[fossekall]] og i vierkratt ved Trolldalselva er det [[blåstrupe]].<ref name=RNNFL/>

Rovfugler som kan påtreffes er [[kongeørn]], [[jaktfalk]] og [[dvergfalk]].<ref name="faktaark"/> Spesielt i smågnagerår er disse tallrike.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=15}} Ellers streifer kråke og ravn langs med Storskogelva.<ref name=NN/>

=== Fisk ===
Opprinnelig var vassdraget i området fisketomt på grunn av de mange og store fossene i Storskogelva som forhindrer oppgang. Etter at [[ørret]] og [[røye]] ble satt ut i [[mellomkrigstiden]] er det gode bestander i flere av vannene.<ref name=RNNFL/><ref name=NN/>