Redigerer Ragnhild Jølsen (avsnitt)

== ''Hollases krønike'' og ''Brukshistorier'' ==
Blant billedhuggerarbeider etter Ragnhild Jølsen finnes en [[mefisto]]skikkelse og et [[madonna]]relieff.<ref>Avbildet i Christensen (1989).</ref> Til sammen kan de sies å favne om ytterpunktene i det dikterunivers som Jølsen beveget seg i, og ikke minst slik de kommer til uttrykk i ''[[Hollases krønike]]''. Denne  fandenivoldske, gnistrende romanen representerer et nytt løft i forfatterskapet. De mest utpregede kontrastskikkelsene er den diabolske kunstsmeden og treskjæreren Hollas, som stilles opp mot den rene og kjærlighetsfylte billedkunstneren Angelica, prestens søster. Kontrasten avtegner seg også i det stilistiske. Bokas mest upregede lyriske partier forbinder seg med Angelica. Helge Nordahl kaller dem «Angelica-diktene». Til disse hører utvilsomt dette:
::«''Deilig var akeren, godhjertet med brød til de fattige, med smil til de rike, med rolig skjønnhet for enhver som så. Og nedimellem aksene tindret mørkeblå blomster – det var akerens egne øyne, dype, varme av sunnhet og glede som også med broket etterårs diktning.'' [..]
::''Det går jo det ord, at kommende ulykker kaster skygge foran seg. Men kommende lykke, hvorfor skulle den ikke kaste lys – å ligne med – sol over en moden aker? -''»<ref>Jølsen, gigantbok fra [[Aschehoug]] 1996, s. 422</ref>

Best kjent i ettertid er hennes ''Brukshistorier'' med fortellinger fra miljøet rundt fyrstikkfabrikken. De har oppnådd en posisjon i det som gjerne oppfattes som norsk nasjonallitteratur. Ragnhild Jølsen har portrettert sin far i skikkelsen «Helle Holm».