Redigerer Radionette (avsnitt)

=== Krigsårene ===
Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] begynte tilgangen på komponenter og materialer til radioutstyr å bli problematisk, og fabrikantene måtte snart forholde seg til et kvotesystem.<ref name="Rapport fra sambandssjefen">{{cite web|last1=Staubo|first1=Salve|title=Rapport fra sambandssjefen|url=https://www.nrhf.no/radiohistorie/SalveStaubo/rapporten.php|website=NRHF|publisher=Norsk Radiohistorisk Forening|access-date=6. februar 2023}}</ref> Senere skulle [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsens]] behov for radioutstyr kompliserte situasjonen ytterligere, da de måtte forsynes i det skjulte fra lovlige lagre. 

Under den tyske okkupasjonen av Norge ble det fra 19. august 1941 innført en forordning som kun tillot [[Nasjonal Samling|NS-medlemmer]] og tyske statsborgere å eie radioapparater. Den øvrige befolkningen måtte levere inn sine radioapparater. Brudd på forordningen ville kunne medføre anklager om spionasje, og straffes med inntil to års tukthus.<ref name="1940-tallet: Radio i en krigstid">{{cite web|last1=Fordal|first1=Jon Annar|title=1940-tallet: Radio i en krigstid|url=https://www.nrk.no/organisasjon/1940-tallet_-radio-i-en-krigstid-1.6512148|website=NRK|publisher=Norsk Rikskringkasting|access-date=3. mai 2024}}</ref> Salget av radiomottakere ble dermed sterkt begrenset. 

Radionette fikk tillatelse til å fortsette sin produksjon under okkupasjonen, og kunne derfor opprettholde en viss aktivitet gjennom krigsårene, selv om produktene bare kunne settes på lager. Dette ga imidlertid et gunstig utgangspunkt for tiden etter frigjøringen, hvor det fortsatt var vanskelig å skaffe deler og myndighetene fortsatt måtte sette føringer gjennom kvoter. Produksjonen nådde {{formatnum:23000}} enheter i 1946, det samme som hovedkonkurrentene [[Tandbergs Radiofabrikk]] A/S og [[Salve Staubo]] A/S.