Redigerer Rügen-affæren (avsnitt)

==Transportflåtens skjebne==
Natten til den 29. september 1712 snudde vinden til sørvest med regn. Det kom nå fralandsvind slik at Wachtmeister ikke kunne rekke fram til transportflåten. Enda verre var det da vindretningen sto rett øst for Arkona, så de måtte krysse mot vinden. Gyldenløve hadde allerede opparbeidet seg en gunstig posisjon og sto nå med sin flåte i slagorden ved Dornbusch sørvest for Wittow.

På morgenen gikk så fregattene ''Løvendahls Galley'', ''Raa'', ''Søeridderen'' og ''Ørnen'' sammen med snauen ''Maagen'' og flere skipsbåter til angrep på transportflåten, som besto av opptil 150 fartøyer. Resultatet var total ødeleggelse, bare en tredjedel unnslapp i vill flukt i det grunne farvannet utenfor Wittow, og mot kvelden var 42 skip brent , 40 til 50 skip kjørt på grunn og 15 erobret. Bare ca.50 fartøyer unnslapp.

Midt i det hele møtte ''Løvendahls Galley'' sammen med ''Ørnen'' for første gang ''Vita Örn'', som sammen med to linjeskip forsøkte å stoppet dem fra å nå transportskipene. Wessel valgte å trekke seg fremfor å risikere kamp. Han manøvrerte seg vekk fra trusselen og begynte å herje blant transportskipene.

Ødeleggelsen av transportflåten var et hardt slag for svenskene. Tapet av over hundre skip var en kraftig reduksjon av den svenske statens kapasitet for videre styrkeoverføring til [[Svenske Pommern]] og andre oversjøiske beliggenheter. Gyldenløve var klar over dette, og visste også at han i realiteten hadde strandert den svenske hæren under feltmarskalk Stenbock.