Redigerer Røssvoll kirke (avsnitt)

==Historie==
===«Vollen til fjellet Røffa»===
Røssvoll er skrevet «Roffsuoldt» i 1612, og «Roffsuoldtt» i 1620. Gardshistorikeren Anders Frøholm (1922–2006) setter første ledd i sammenheng med [[dialekt]]ordet ''ruff'', ''røff'' som betyr «en bratt fjellskrent eller hammer». Han setter det også i sammenheng med det lokale fjellnavnet ''Røffa''.<ref name="Sandnes1976_264"/>

I bind XVI, ''Nordlands Amt'' (1905), i bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' av [[toponymi|stedsnavngransker]]en [[Oluf Rygh]] (1833–1899) er første ledd tolket som det [[urnordisk]]e mannsnavnet ''Refr''. Jmf «Reffsvold» (1614).<ref name="Sandnes1976_264"/>

===Gravplass og kirkeklokke===
Historien til kirken begynte i 1930 da det ble anlagt en gravplass på Røssvoll.<ref name="Jubileum1993"/><ref name="Moe2003"/> En kirkeklokke ble anskaffet ved bevilgninger fra Nord-Rana kommune, og bidrag fra Skonseng Ungdomslag og Skonseng Kvinneforening. Klokken skulle være så stor at den senere kunne brukes i en kirke.<ref name="Jubileum1993"/><ref name="Moe2003"/> Klokken befinner seg i dag i tårnet på Røssvoll kirke.<ref name="Moe2003"/>

Klokken har innskriften:<ref name="Jubileum1993"/>
[[Fil:Røssvoll church 06.JPG|thumb|Venstre side av kirken.{{byline|Foto: Magne Aga|10. mai 2007}}]]
[[Fil:Røssvoll church 04.JPG|thumb|Høyre side av kirken.{{byline|Foto: Magne Aga|10. mai 2007}}]]
[[Fil:Røssvoll church 01.JPG|thumb|Fronten av kirken.{{byline|Foto: Magne Aga|10. mai 2007}}]]
[[Fil:Røssvoll church 05.JPG|thumb|Venstre side av kirken.{{byline|Foto: Magne Aga|10. mai 2007}}]]
[[Fil:Røssvoll church 03.JPG|thumb|Skilt utenfor kirken.{{byline|Foto: Magne Aga|10. mai 2007}}]]

 [[Olsok]] 1930

Klokken ble altså montert 29. juli 1930. Olsok er feiringen av [[Olav den hellige]]s dødsdag.<ref name="Jubileum1993"/>

Og videre:<ref name="Jubileum1993"/>

 Ære være Gud i det høyeste og fred på Jorden.
 I mennesker Guds velbehag.

''[[Ære være Gud i det høyeste]]'' (''Gloria in Excelsis Deo'') er en av de viktigste [[liturgi]]ske [[lovsang]]er i flere  [[kristendom|kristne]] kirker.

===Innsamlingsaksjoner og byggekomité===
I 1938 ble det igangsatt en kronerulling til kirken. Det innsamlede pengebeløpet er ikke kjent.<ref name="Jubileum1993"/><ref name="Moe2003"/>

I 1943 foreslo Elias Dreyer Nilsen (1895–1992) fra Storrødvann å sette i gang en ny pengeinnsamling til kirken. Kristen E. Rødvann og lærer Per Dahlberg ga Martin Nilsen Røssvoll fullmakt til å igangsette innsamlingen. Heller ikke dette innsamlede beløpet er kjent.<ref name="Jubileum1993"/>

I 1945, etter [[andre verdenskrig]], ble det avholdt et møte på [[Skonseng skole]] hvor prost Sverre Widsteen (1885–1953) var tilstede. Der ble det valgt en komité som skulle arbeide for kirkesaken. Komitéen bestod av Per Dahlberg (formann), Olea Henningsen, Karoline Sandhei, Lars Jørgen Rufsvoll (1902–1973) , Albert Skogmo og Gjert Strandjord. Ute i distriktene ble følgende personer valgt: Nils O. Gullvik, Thora Emilie Dreyer (1889–1966), Lars Storsteinhaug og Ole Fagerdal. Prost Widsteen var også med i komitéen.<ref name="Jubileum1993"/>

Gullvik var fergemann på [[Langvatnet (Rana)|Langvatnet]], og fikk i oppgave å forsøke å samle inn penger i [[Langvassgrenda]]. Det var ikke enkelt, siden de fleste i Langvassgrenda tilhørte [[Frikirken]].<ref name="Moe2003"/>

Den 30. desember 1945 ble det avholdt en [[basar|kirkebasar]] på Skonseng. Formannen i kirkekomitéen henvendte seg til banksjef Sigurd Anton Marstein (1900–1988), som da var i menighetsrådet, om mulige offentlige fond som kunne bidra til kirkebygg. Marstein sendte spørsmålet videre til biskopen.<ref name="Jubileum1993"/>

Det kom et brev fra biskopen den 9. februar 1946 hvor han ba om flere opplysninger.<ref name="Jubileum1993"/>

Røssvoll fikk en av kirkene som den [[tyskland|tyske]] professor [[Ewald Bosse]] (1880–1956) hadde gitt til Hålogaland bispedømme. Den andre kirken lå i [[Digermulen]] i [[Lofoten]]. Nord-Rana herredstyre valgte så en byggekomité med Albert Skogmo som formann. De øvrige medlemmene i komitéen var Olea Henningsen, Lars Rufsvoll, Gjert Strandjord og Per Dahlberg.<ref name="Jubileum1993"/><ref name="Moe2003"/>

===Byggingen===
Grunnmuren stod ferdig høsten 1951 ved doning. Byggmesteren G. Syvertsen stod for oppføringen av kirken. Det elektriske ble utført av Sjursen. Malingen ble gjort av Egil Jakobsen.<ref name="Jubileum1993"/>

Arkitektene var Andreas Wiel Nygaard (1903–1982) og Thorstein Andreas Schyberg (1899–1976).<ref name="Jubileum1993"/> Arkitektfirmaet Nygaard og Schyberg hadde sitt sete i [[Bodø]]. Firmaet tegnet også [[Øvre Saltdal kirke]] (1938) og [[Digermulen kirke]] i Austre [[Vågan]] (1951) i Lofoten.

Professor Bosse ga en pengegave på kroner 31&nbsp;419,13 til kirken. Han ga også mye annet: [[Prekestol]], [[altertavle]], utskåret ramme rundt altertavlen, to forgylte [[lysestake]]r til [[alter]]et, [[døpefont]], kirkeharmonien, [[døpefat]], [[alterkalk]], desk og særkalker, to lysestaker i sølv, to kirkeengler og en lysekrone. De to kirkeenglene er meget gamle, sannsynligvis fra 600-tallet.<ref name="Jubileum1993"/>

[[Sparebanken Rana|Mo Sparebank]] ga penger til en lysinstallasjon. Hanne Smith Meyer Rimer (1917–2012) og Sverre Meyer (1907–2004) ga penger til 350 meter flettverk, gjerde og kirkeport av [[smijern]].<ref name="Jubileum1993"/>

Det ble også gitt mange gaver, fra folk både i og utenfor bygda. Og i årenes løp har mange gitt ved basarer, utlodninger og ved gratis arbeid.<ref name="Jubileum1993"/>

Rana kommune finansierte reisningen av kirken. Det kostet ca 200&nbsp;000 kroner.<ref name="Jubileum1993"/>

Kirken kalles også Anne Marie kirken, fordi professor Bosse dedikerte  kirkebygget til sin mor, Anne Marie Bosse  (1834–1894). Det henger et maleri av henne i Røssvoll kirke.<ref name="Moe2003"/>

===Innvielsen===
Røssvoll kirke ble innviet den 28. juni 1953 av biskop [[Wollert Krohn-Hansen]] (1899–1973). Tilstede var også prost Hans Våge Gjeitanger (1902–1990) fra Hemnes, sogneprest Sigurd Myhra fra Vefsn, sogneprest Våge fra Mo, hjelpeprest Karl Arthur Syverstad fra Vefsn og stiftskapellan Iversen fra Mo.<ref name="Jubileum1993"/>

Etter vigselen var det høymesse med [[nattverd]]. Prekenen ble holdt av prost Gjeitanger. Selfors Mannskor deltok.<ref name="Jubileum1993"/>