Redigerer Rødhette og ulven (avsnitt)

== Folkeeventyret ==
I folkeeventyret - som på fransk ble kalt ''Historien om bestemor'' og ble innsamlet i [[Nièvre]] i [[1885]], men utgitt av Paul Delarue først i [[1951]] - har piken ingen rød hette, og frelses ikke av en forbipasserende jeger som hos brødrene Grimm. I denne muntlige overleveringen, som Perrault bygget på, møter piken en ''bzou'', moderne fransk ''loup-garou'' (på norsk en [[varulv]]). Hun møter ham i et [[veikryss]], der varulven spør henne om hun har tenkt seg Synålveien eller Knappenålveien. Hun har bestemt seg for Synålveien. «Fint,» sier varulven «da tar jeg Knappenålveien.» Piken morer seg med å plukke opp synåler, slik at varulven når rekker frem til bestemoren, dreper henne, setter noe av kjøttet fra henne i [[spiskammer]]et, og en flaske [[blod]] på en hylle. Da piken ankommer, setter varulven kjøttet og «vinen» (bestemors blod) frem til hende. En liten [[katt]] advarer henne forgjeves. Varulven ber så piken om å kle av seg og legge seg i sengen hos ham. Da hun spør hvor hun skal gjøre av klærne sine, sier han at hun kan kaste dem på varmen, for hun kommer ikke til å trenge dem mer. I sengen forundres piken over hvor hårete og bredskuldret bestemor er. Da varulven forklarer sin store munn med at så kan han lettere ete henne, får hun hastverk med å si at hun må «utenfor» som snarest. Han gir henne lov til det, men knytter en ullsnor til det ene beinet hennes. Utenfor knytter hun snoren til et plommetre og flykter. Varulven forstår at han er blitt lurt og løper etter. Snart kan piken høre ham på stien bak seg. Heldigvis når hun frem til en dyp elv. Noen sypiker sitter på elvebredden og arbeider. Hun ber dem om hjelp til å krysse elven, og sypikene brer en duk over elven og strammer duken til en bro, så piken kommer seg trygt over vannet. Nå dukker varulven opp ved elven, og ber sypikene om hjelp til å krysse den. Igjen brer de en duk over vannet, men da varulven er halvveis over, slipper de stoffet, og han ramler i elven og drukner.

Innslaget med [[kannibalisme]] tyder på at historien er svært gammel, og har fungert som et [[overgangsritual]]. For selv å bli voksen, må jentebarnet ta opp noe av den voksne kvinnen i seg.  Varulven representerer hennes møte med [[seksualitet]]en, og hun vet å ta vare på seg selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yumpu.com/no/document/read/18842238/88-1996-universitetet-i-oslo/7|tittel=NOR-skrift nr. 88/1996 : Rødhette- hvem er du?|besøksdato=2021-04-07|forfattere=Kari Skjønsberg|etternavn=|språk=no|sider=9-28|verk=yumpu.com|forlag=Universitetet i Oslo|bind=}}</ref>

[[Italo Calvino]] har tatt med en versjon fra [[Abruzzo]] i sin samling av italienske historier fra [[1956]]. Her blir historien kalt ''Den falske bestemoren''; for i stedet for en varulv møter Rødhette en sulten [[troll]]kjerring som har forkledd seg som pikens bestemor. Som i det franske folkeeventyret blir piken tilbudt et gruoppvekkende [[måltid]], der bønnene som surres i gryten, i virkeligheten er [[tenner]], mens kjøttet i stekepannen er menneskeører. Calvino tvilte på at historien opprinnelig var italiensk, og mente den var blitt til i kjølvannet av Perraults og Grimms eventyr. Men Abruzzo-historien rommer tydelige elementer fra gammel folkelig overlevering, f.eks det kannibalistiske måltid og pikens evne til selv å planlegge flukten og gjennomføre den under påskudd av å skulle «utenfor».<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/mythicimagination/docs/the_subject_was_roses|tittel=The Subject Was Roses|besøksdato=2021-04-07|forfattere=Terry Windling|kapittel=|etternavn=|språk=en|sider=34-71|verk=Issuu|forlag=Mythic Imagination|sitat=The Path of Needles and Pins : Little Red Riding Hood}}</ref>

Et populært folkeeventyr i [[Japan]], [[Kina]], [[Korea]] og andre deler av [[Østasia]] er kjent som ''Tigerbestemoren''. Her deler en søskenflokk seng med en [[tiger]] eller et uhyre kledd ut som bestemoren deres. Da barna om natten hører at den yngste av dem blir spist, ber de den skyldige om å få gå «utenfor». I likhet med Rødhette klarer de å flykte. Et eventyr fra det midtre og sørlige [[Afrika]] beretter om en jente som angripes av et monster som etterligner stemmen til bror hennes. I noen versjoner blir offeret skåret ut av magen på monsteret i live, akkurat som Rødhette i brødrene Grimms versjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Phylogeny of Little Red Riding Hood|publikasjon=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0078871|url=https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0078871|dato=2013-11-13|fornavn=Jamshid J.|etternavn=Tehrani|serie=11|språk=en|bind=8|sider=e78871|issn=1932-6203|pmc=PMC3827309|pmid=24236061|besøksdato=2021-04-07}}</ref>