Redigerer Råseil (avsnitt)

== Råseil på større skip, skværriggere ==
[[Fil:04 Norwgian square rigger Pde of Sail 4 July 76.jpg|miniatyr|Fullrigget skværrigger skoleskipet [[SS «Christian Radich»|Christian Radich]]]]
På større seilskip er det flere råseil over hverandre, der ''rærne'' (flert. av rå) manøvreres med hver sine bras, men sammen med hverandre (men ikke alltid identisk).  Hjørnene på slike seil kalles barmer, to nokkbarmer mot råen og to skjøtsbarmer. Den skjøtsbarmen som står i [[Lovart og le|lo]] (opp mot vinden) under seilas kalles halsbarmen. Under seilas svinges rærne i horisontalplanet med brasene og en kaller manøveren å brase. Å brase firkant innebærer å stille rærne tverrskips, å brase bidevind vil si å dreie rærne så langt vant og barduner tillater. 

På større fartøyer føres brasene til de lavere rærne til planker med loddrette trestokk, naglebenker, ute ved båtsidene, mens brasene fra de høyere rærne (bram- og røylbrasene) føres til naglebenken, skostallen, ved mastefoten på masten aktenfor. På fullriggede fartøyer føres brasene fra den akterste masten fremover til masten fremom.

På seilskip kan seilene gis opp, det vil si hales opp under råen. Dette kan gjøres på to måter: enten ved at skjøtsbarmen hales opp under nokken, eller inn mot midten av råen, seilet er gitt opp på nokken eller gitt opp i buken. I tillegg har større seil gordinger for å heise det opp mot råen. Når seilet skal settes, må skjøtsbarmen hales ned mot rånokken på råa under. På nederste seil kalles denne halingen skjøter som går til bordet. Disse må være så lange at de når frem til halsen i bidevind. Halsen er den skjøtsbarmen som er i lo. I halsen settes inn en haling fremover – vha en sjakkel eller en krok.