Redigerer Protevs (avsnitt)

== I litteraturen og psykologien ==
Den [[Tyskland|tyske]] [[Mystikk|mystiske]] [[alkymi]]sten [[Heinrich Khunrath]] skrev om havguden som kunne endre form og som på grunn av hans tilknytning til havet, er både et symbol på det ubevisste foruten også kunstartenes perfeksjonisme. I henhold til ''scintilla'', gnisten fra «naturens lys» og [[symbol]]et ''anima mundi'' ([[verdenssjel]]), uttrykte Khunrath i [[Gnostisisme|gnostisk]] ånd om det protevske elementet [[kvikksølv]]:

{{sitat|our Catholick Mercury, by virtue of his universal fiery spark of the light of nature, is beyond doubt Proteus, the sea god of the ancient pagan sages, who hath the key to the sea and ... power over all things.|[[Carl Jung]], ''Von Hyleanischen Chaos'', vol. 14:50}}

Den engelske poeten [[John Milton]], oppmerksom av assosiasjonen av Protevs med [[Hermetisme|hermetistiske kunstarten]] [[alkymi]], skrev i ''[[Det tapte paradis]]'' om alkymister som søkte [[De vises stein]]:

{{sitat|In vain, though by their powerful Art they bind<br />
Volatile Hermes, and call up unbound<br />
In various shapes old Proteus from the Sea, <br />
Drain'd through a Limbec to his native form. <br />
— John Milton, ''Paradise Lost'', III.603–606}}

I [[Thomas Browne]]s avhandling ''The Garden of Cyrus'' fra 1658 om søkingen av figuren [[quincunx]] (et mønster med fem punkter formet som et kors, fire av dem som danner et rektangels spisser og den femte i midten), klynkes det:

{{sitat|Why Proteus in Homer the Symbole of the first matter, before he settled himself in the midst of his Sea-Monsters, doth place them out by fives?}}

I moderne tid har den sveitsiske psykologen [[Carl Jung]] definerte den mytologiske figuren Protevs som en personifisering av [[det ubevisste]], den som på grunn av hans evner til å spå om framtiden og endre form, har mye til felles med den sentrale, men flyktig figuren for [[alkymi]], [[Merkur (gud)|Merkur]].