Redigerer Prospekt (topografisk bilde) (avsnitt)

== Utvikling ==
I løpet av 1400- og 1500-tallet ble kirkens dogmer om jorda og verdensrommet utfordret av astronomer. Det teologiske verdensbildet ble brutt ned, og filosofer og vitenskapsmenn skrev og forsket på verden rundt seg. Dette, sammen med spesialisering av matematiske fag og tekniske fremskritt, fikk avgjørende betydning for utviklingen av kart og prospekter.<ref>Dahl og Gamrath (1991), s. 7</ref> De tidligste europeiske sentrene for kartografi og topografi, Venezia og Antwerpen, var også renessansekunstens sentre. Ofte leverte de samme verkstedene både karttegninger, topografiske prospekter og malerier.<ref>Guldberg (1997), s. 64</ref> Perioden fra midten av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet er omtalt som by- og landskapsprospektets gullalder.<ref name=":4">Guldberg (1997), s. 66</ref>

I [[opplysningstiden]] var de topografiske prospektene svært populære. Verden skulle utforskes og kunnskap deles, og kongehus og andre oppdragsgivere betalte geografer, kartografer og kunstnere for å reise og dokumentere det de så, både i topografiske tekster og bilder. Ifølge geografihistoriker Gerald Strauss var årsaken til at topografiske beskrivelser fikk et gjennombrudd og ble så populære i denne tiden, både som tekst- og bildesjanger, at den «harde» beskrivende geografien ble kombinert med, og gjort «bløtere» av, historisk fortellerstoff.  Geografiens opprinnelige vitenskapelige ambisjon om å konsentrere seg om matematiske relasjoner og kvantitative opplysninger, ble modifisert i praksis, så topografien kom til å omfatte også historiske, etnografiske og sosiale emner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sixteenth century Germany : its topography and topographers|etternavn=Strauss|fornavn=Gerald|utgiver=|år=1959|isbn=|utgivelsessted=|side=50|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Damaskus and Mantua.jpg|miniatyr|300px|fig. 7: Damaskus og Mantua er illustrert med det samme tresnittet i ''Nürnbergkrøniken''|alt=]]
Som nevnt i avsnittet «Karakteristika og konvensjoner» var det ingen selvfølge at prospektene i den mest populære tiden var basert på studier av konkrete landskap og fenomener. For å dekke etterspørselen, hendte det at prospektmakerne brukte andres bilder, slik at de samme elementer, figurer og motiver gikk igjen i skildring av byer som i utgangspunktet var helt forskjellige. Eksempler på dette er periodens hovedverk, Braun og Hogenbergs ''[[Civitates Orbis Terrarum]]'' og det første trykte nordeuropeiske topografiske verket, [[Hartmann Schedel|Hartman Schedels]] ''[[Nürnbergkrøniken]]'' (fig. 7) Dette utkom både på tysk og latin i 1493, med rundt 2000 tresnitt, og her er standardiseringen tydelig. 140 av prospektene gjengir byer og klostre. Av byprospektene viser bare 30 et «portrett» av den omtalte byen, et eksempel er Scholeus' trykk av Bergen (fig. 1). Til de resterende ble fullstendig like tresnitt brukt flere ganger, bare med forskjellige stedsbetegnelser.<ref>Guldberg (1997), s. 68</ref>

Topografiske bilder ble skapt i flere hundre år, og det finnes eksempler i de fleste større bokverk om malerkunst på 1700-tallet, men der er bildene sjelden gjenstand for kunstkritisk oppmerksomhet, de er kun omtalt og vist som forløpere for den mer kreative tolkningen av landskap i senere landskapsmaleri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bl.uk/picturing-places/articles/british-topography-our-real-national-art-form|tittel=British topography - 'our real national art form'? {{!}} British Library - Picturing Places|besøksdato=2019-03-07|verk=The British Library|arkiv-dato=2019-03-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190320231058/https://www.bl.uk/picturing-places/articles/british-topography-our-real-national-art-form|url-status=yes}}</ref>

Utover 1700-tallet kom inspirasjonen fra landskapsmaleriet tydelig til uttrykk ved at flere prospektmakere gikk bort fra fugleperspektivet og flyttet synsvinkelen ned, samtidig med at bildene fikk store trær i forgrunnen, som innramming av utsikten til byen eller landskapet.<ref>Guldberg (1997), s. 79</ref>

Interessen for topografiske tegnede, malte eller trykte prospekter avtok utover 1800-tallet, etterhvert som fotografiske reproduksjonsteknikker ble utviklet og overtok.<ref name=":3" />