Redigerer Progressiv rock (avsnitt)

== Tidslinje ==
=== Storhetstid: 1969–1975 ===
Progrockens storhetstid var begynnelsen og midten av 1970-årene. På denne tida var progrocken blitt så stor at progrockband toppet lister i både USA og Storbritannia. 

England regnes normalt som progrockens kjerneområde, og [[King Crimson|King Crimsons]] album [[In the Court of the Crimson King|''In the Court of the Crimson King'']] fra 1969 regnes ofte som det første rene progrock-albumet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/lists/Top-100-Greatest-Prog-Rock-albumsever/204709#:~:text=King%20Crimson%20-%20In%20The%20Court%20Of%20The,The%20Crimson%20King%27%20remains%20Crimson%27s%20finest%20LP.%202|tittel=Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever by STEFSOFT {{!}} Discogs Lists|besøksdato=2021-07-14|verk=www.discogs.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/we-re-not-schizoid-we-re-king-crimson-1273686.html|tittel=We're not schizoid, we're King Crimson|besøksdato=2021-07-14|dato=2011-10-23|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Men allerede i 1967 kom [[The Moody Blues|Moody Blues]] med sitt album ''[[Days of Future Passed]]'' hvor de blandet symfoni[[orkester]] og [[rock]]-elementer, albumet var en sped begynnelse for prog/symfonisk rock.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2015/sep/17/the-moody-blues-psychedelias-forgotten-heroes|tittel=The Moody Blues – psychedelia’s forgotten heroes|besøksdato=2021-07-14|dato=2015-09-17|fornavn=Rob|etternavn=Chapman|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Samme år ga [[Procol Harum]] ut sitt første album som hadde forløpere til deres pompøse verk og de benyttet piano som et viktig instrument, noe som heller ikke var vanlig i rock.<ref>{{Kilde www|url=https://procolharum.com/99/bj_star.htm|tittel="BJ Wilson, Procol Harum's Drummer" : a star among the stars|besøksdato=2021-07-14|verk=procolharum.com}}</ref> [[Jethro Tull]] ga ut sitt første album hvor [[Ian Anderson|Ian Andersons]] [[tverrfløyte]] var et viktig instrument året etter og i 1969 kom [[Yes]] med strykeorkester på sitt første album, senere var det keyboard baserte album og [[Jon Anderson]] sin særpregede vokal som kjennetegnet gruppen.<ref>{{Kilde www|url=http://jethrotull.com/|tittel=Jethro Tull - The Official Website of the Legendary Classic Rock Band|besøksdato=2021-07-14|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.yesworld.com/|tittel=YES World: Official website for the Prog Rock band YES|besøksdato=2021-07-14|etternavn=yesadmin|språk=en-US|verk=Yesworld}}</ref> Også [[Pink Floyd]] var med fra starten av progrocken, deres to første album, med [[Syd Barrett]] som frontfigur, fra 1967 og 1968, [[The Piper at the Gates of Dawn|''The Piper at the Gates of Dawn'']] og [[A Saucerful of Secrets|''A Saucerful of Secrets'']] er eksperimentelle og typisk tidlig prog. I Øst-Europa var det også en gryende interesse for prog, som Ungarske [[Omega (band)|Omega]]. Også uten Barrett kom det klassiske album fra Pink Floyd som i 1970 [[Atom Heart Mother|''Atom Heart Mother'']] og i 1971 ''[[Meddle]]'', begge med spor som gikk over en hel albumside.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pinkfloydonline.com/history1.html|tittel=Pink Floyd Online {{!}} Pink Floyd History - 1964 to 1969|besøksdato=2021-07-14|dato=2008-02-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2008-02-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080226020802/http://www.pinkfloydonline.com/history1.html|url-status=yes}}</ref> [[Van der Graaf Generator]] ga også ut klassiske album i 1970 – 71, [[The Least We Can Do Is Wave To Each Other|''The Least We Can Do Is Wave To Each Other'']] og [[Pawn Hearts|''Pawn Hearts'']].<ref>{{Kilde www|url=http://www.vandergraafgenerator.co.uk/index.htm|tittel=Van der Graaf Generator and Peter Hammill|besøksdato=2021-07-14|verk=www.vandergraafgenerator.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/style/avant-prog-ma0000011969|tittel=Avant-Prog Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/71-reasons-why-1971-is-rock-s-greatest-ever-year|tittel=71 reasons why 1971 was the greatest year in rock music history|besøksdato=2021-07-20|fornavn=David Hepworth25|etternavn=May 2021|språk=en|verk=Classic Rock Magazine}}</ref>

Jethro Tulls kom med nytt album i 1970 og i 1971 kom [[Aqualung (album)|''Aqualung'']], ''[[Thick as a Brick]]'' i 1972 og i [[A Passion Play|''A Passion Play'']]  i 1973. [[King Crimson|King Crimsons]] ga ut to album i 1970, et i 1971 og [[Larks' Tongues in Aspic|''Larks' Tongues in Aspic'']] i 1973. 1973 var et bra år for progrocken i [[England]], Yes hadde gitt ut sitt kjente album ''[[Close to the Edge]]'' året før og fulgte nå opp med dobbeltalbumet [[Tales from Topographic Oceans|''Tales from Topographic Oceans'']], med [[Rick Wakeman]] sitt briljerende keybordspill. [[Camel (band)|Camels]] første album ble også utgitt, og [[Mike Oldfield|Mike Oldfields]] første album, [[Tubular Bells|''Tubular Bells'']], som låt annerledes enn noen hadde hørt før.<ref>{{Kilde www|url=https://mikeoldfieldofficial.com/|tittel=Home|besøksdato=2021-07-14|språk=en-US|verk=Mike Oldfield Official}}</ref> Og 1973 var året Pink Floyd ga ut [[The Dark Side of the Moon|''The Dark Side of the Moon'']].

1974 og 75 hadde også mange britiske høydepunkt. Camel utga albumene ''[[Mirage]]'' og [[The Snow Goose|''The Snow Goose'']] som var symfonisk progrock.<ref>{{Kilde www|url=https://www.connollyco.com/discography/camel/mirage.html|tittel=MIRAGE|besøksdato=2021-07-14|verk=www.connollyco.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.connollyco.com/discography/camel/snow.html|tittel=THE SNOW GOOSE|besøksdato=2021-07-14|verk=www.connollyco.com}}</ref> King Chrimson ga ut [[Starless and Bible Black|''Starless and Bible Black'']] og [[Red (album av King Crimson)|''Red'']] med mer jassinspirert, harder prog med lange oppbyggende spor. Oldfield fulgte opp suksessen fra ''Tubular Bells'' med albumene [[Hergest Ridge|''Hergest Ridge'']] og ''[[Ommadawn]]''. Fra Jetro Tull kom albumene [[War Child (album)|''War Child'']] og [[Minstrel in the Gallery|''Minstrel in the Gallery'']], fra Yes kom albumet ''[[Relayer]]'' hvor keybordist [[Patrick Moraz]] hadde erstattet Wakeman og stilen hans var mer jazzpåvirket. ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'' albumet til Pink Floyd ble også utgitt i 1975.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=nW2-7BrEUOEC&pg=PA125&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=A Concise History of Rock Music|etternavn=WADE|fornavn=GRAHAM|dato=2012-02-27|utgiver=Mel Bay Publications|isbn=978-1-61911-016-8|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/how-yes-helped-shape-the-1970s|tittel=How Yes ruled the 1970s|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Chris Roberts13|etternavn=August 2016|språk=en|verk=Classic Rock Magazine}}</ref>
[[Fil:GENESIS (Peter Gabriel).jpg|miniatyr|Genesis med vokalist Peter Gabriel, 1973]]
Også utenfor England var progressiv rock populært og mange band ga ut musikk i denne stilen. I [[USA]] blei flere og flere band etablert, og [[Kansas (band)|Kansas]] som hadde eksistert siden 1971, ble et av sjangerens mest populære band der med albumene [[Song for America|''Song for America'']], ''[[Masque]]'' og ''[[Leftoverture]]'' fra 1974, 75 og 76.<ref>{{Kilde www|url=https://kansasband.com/|tittel=Kansas Band {{!}} Classic Rock Band {{!}} The Absence of Presence – The Absence of Presence|besøksdato=2021-07-14|verk=kansasband.com}}</ref> I [[Canada]] var [[Harmonium (band)|Harmonium]] populære og bandet [[Rush]] ga ut tre album.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/rush-mn0000203008/biography|tittel=Rush {{!}} Biography & History|besøksdato=2021-07-14|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/subgenre/prog-rock-ma0000002798|tittel=Prog-Rock Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

Også i [[Asia]] var det noen progrock artister, i Japan var [[Stomu Yamashta|Stomu Yamash'ta]] en representant for for sjangeren, han ga ut fire album i 1971, blant disse ''[[Red Buddha|Red Buddha.]]''<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0945648/|tittel=Stomu Yamashta|besøksdato=2021-07-14|verk=IMDb}}</ref> Progrock forble imidlertid først og fremst et europeisk fenomen, ofte med nasjonale særtrekk

I [[Tyskland]] oppsto det som britisk musikkpresse kalte [[krautrock]], kalt for kosmisk musikk i Tyskland, med band som [[Tangerine Dream]], [[Can (band)|Can]], [[Faust (band)|Faust]] og [[Kraftwerk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/subgenre/kraut-rock-ma0000002687|tittel=Kraut Rock Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> Musikken var mer elektronisk enn bandene i Storbritannia og Amerika, men påvirkninger kan man finne i enkelte melodier hos band som Pink Floyd, Yes, Oldfield og Saga. I 1974 og 1975 kom Tangering Dream sitt femte og sjette album [[Phaedra (album)|''Phaedra'']] og [[Rubycon (album)|''Rubycon'']], musikken deres er avantgarde, instrumental elektronisk prog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tangerinedream-music.com/index.php|tittel=TANGERINE DREAM|besøksdato=2021-07-14|verk=www.tangerinedream-music.com}}</ref> Kraftwerk spilte også instrumental elektronisk prog, men ikke så flytende og med mer trommer og perkusjon, de ga ut albumet [[Autobahn (album)|''Autobahn'']] i 1974.<ref>{{Kilde www|url=https://kraftwerk.com/|tittel=KRAFTWERK|besøksdato=2021-07-14|verk=kraftwerk.com}}</ref>

I [[Nederland]] dukket band som [[Focus (band)|Focus]] og [[Earth and Fire|Earth and fire]] opp. Focus hadde fløytist og organist [[Thijs van Leer]] som satte sitt preg på musikken, albumet ''[[Focus 3]]'' og [[Hamburger Concerto|''Hamburger Concerto'']] ble utgitt i 1972 og 1974.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mpq.com.br/focus/live/index.html|tittel=Thijs Van Leer & Jan Akkerman - Focus tribute homepage|besøksdato=2021-07-14|verk=www.mpq.com.br}}</ref> Earth and fire ga ut albumet ''[[Atlantis (Earth and Fire)|Atlantis]]'' i 1973.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eburon.nl/product_details.php?item_id=385|tittel=Earth and Fire - De biografie 1969-1983|besøksdato=2021-07-14|dato=2009-06-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090629132042/http://www.eburon.nl/product_details.php?item_id=385|url-status=yes}}</ref>

I [[Frankrike]] ga bandet [[Magma (band)|Magma]] ut fem album i perioden 1970 – 74, musikken deres er sterkt påvirket av jazz, og i Italia var [[Maxophone]] fra [[Milano]] populære. I [[Hellas]] bidro [[Vangelis]] og [[Aphrodite's Child]] til å utvikle en mer avslappet variant av progrocken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.musicianguide.com/biographies/1608001753/Vangelis.html|tittel=Vangelis Biography|besøksdato=2021-07-14|verk=www.musicianguide.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/50-greatest-prog-rock-albums-of-all-time-78793/|tittel=50 Greatest Prog Rock Albums of All Time|besøksdato=2021-07-14|dato=2015-06-17|fornavn=Jon Dolan,Brandon Geist,Jon Weiderhorn,Ryan Reed,Kory Grow,Reed Fischer,Richard Gehr,Dan Epstein,Will|etternavn=Hermes|fornavn2=Jon|etternavn2=Dolan|fornavn3=Brandon|etternavn3=Geist|fornavn4=Jon|etternavn4=Weiderhorn|fornavn5=Ryan|etternavn5=Reed|fornavn6=Kory|etternavn6=Grow|fornavn7=Reed|etternavn7=Fischer|fornavn8=Richard|etternavn8=Gehr|fornavn9=Dan|etternavn9=Epstein|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://progressiverockcentral.com/resources/progressive-rock-history/|tittel=Progressive Rock History {{!}} Progressive Rock Central.com|besøksdato=2021-07-20|dato=2017-08-13|språk=en-US}}</ref>

I [[Sverige]] ga [[Fläsket brinner]], [[Samla Mammas Manna]], [[Bo Hansson]] og [[Älgarnas Trädgård]] ut album. I Sverige var politiske tekster, oftest fra venstresiden i politikken, mye brukt i [[Progg]]-bevegelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/symfonirock|tittel=symfonirock - Uppslagsverk - NE.se|besøksdato=2021-07-20|verk=www.ne.se}}</ref>

I Norge var også progrocken populær og det var flere dyktige band som, [[Aunt Mary]], [[Junipher Greene]], [[Popol Ace]], [[Ruphus]] og [[Prudence]]. Se også avsnitt: Progressiv rock i Norge
[[Fil:Tangerine-dream-blo--w.jpg|miniatyr|Tangerine Dream, 2007]]

=== Kommersialisering: 1976–1980 ===
Mot slutten av 1970-årene kom [[Disco|discoen]] for fullt og en ny arbeiderklasse motkultur [[Punkrock|punkrocken]] kom på banen i [[England]]. Dette påvirket all musikk, men fremfor alt progrocken. Den progressive rocken ble angrepet og spottet av punkrockerne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2010/feb/18/john-lydon-pink-floyd|tittel=John Lydon: I don't hate Pink Floyd|besøksdato=2021-07-20|dato=2010-02-18|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Ifølge punkerne var Emerson, Lake og Palmer, Pink Floyd og Yes eksempler på selvopptatte [[Hippie|hippier]] som med sine tekster prøvde å unnslippe virkeligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://vermontreview.tripod.com/essays/progressif6.htm|tittel=Rock in the Name of Progress (Part VI -"Thelonius Punk")|besøksdato=2021-07-20|verk=vermontreview.tripod.com}}</ref>

Progressiv rock nådd [[Amerika]] for fullt, hvor deler av den tyngre og hardere progrocken vokste til en egen sjanger, [[arenarock]]. [[Styx (band)|Styx]], [[Boston (band)|Boston]], [[Rush]] og [[Kansas (band)|Kansas]] var med på å starte denne sjangeren som også påvirket andre progrock band. Dette kan høres på [[Gentle Giant|Gentle Giants]] albumet [[The Missing Piece|''The Missing Piece'']] og [[Pink Floyd|Pink Floyds]] album ''[[Animals]]'', som begge kom ut i 1977, samt [[Yes]] albumet [[Drama (Yes-album)|''Drama'']] fra 1980 og [[Jethro Tull]] ''[[A (album)|A]]'' fra 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://ultimateclassicrock.com/ian-anderson-prog-overblown/|tittel=Ian Anderson Admits Prog Was 'A Little Bit Overblown'|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Jeff GilesPublished:|etternavn=July 29|etternavn2=2014|språk=en|verk=Ultimate Classic Rock}}</ref>

I tillegg vokste også andre undersjangere som [[Fusion (musikk)|fusion]], [[Symfonisk rock|symfoniske rock]], [[Kunstrock|kunstrockens]] og også [[Elektronisk musikk|elektronika]] videre.

Innen progrockens forløper til elektronika var det også i tillegg til Tyske [[Tangerine Dream]], med ''[[Stratosfear]]'' i 1976 og ''[[Force Majeure (album)|Force Majeure]]'' i 1979, og [[Kraftwerk]], med ''[[Radio-Aktivität]]'' i 1975 og ''[[Trans Europa Express]]'' i 1977, også greske [[Vangelis]] med ''[[Spiral (album)|Spiral]]'' fra 1977. Men innen sjangeren vokste det også frem nye artister, som for eksempel [[Jean-Michel Jarre]] som ga ut ''[[Oxygène]]'' i 1976.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chronologie - Jean-Michel Jarre {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/chronology-mw0000621673|språk=en|besøksdato=2021-07-20}}</ref>

Innen progressiv-/symfoniske rock ga [[Alan Parsons Project|The Alan Parsons Project]] ut albumet ''[[Tales of Mystery and Imagination]]'' i 1976. [[The Moody Blues]] ga ut et langt mindre progressivt album enn tidligere album i 1978, ''[[Octave (album)|Octave]]'', det var mer glatt [[Popmusikk|pop]] og [[rock]]. Pink Floyd ga også ut et av sine beste album i 1977, ''Animals,'' som er et [[Konseptalbum|konseptalbumet]]. [[Supertramp]] ga ut sitt sjette album ''[[Breakfast in America]]'' i 1979, dette var også meget pop lignende. [[Saga (band)|Saga]] startet sin karriere i 1977 og [[Marillion]] i 1979, disse to bandene var de eneste av de bandene som ble startet i denne perioden som fikk noe fotfeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/steve-rothery-people-still-think-marillion-are-a-scottish-heavy-metal-band|tittel=Steve Rothery: "People still think Marillion are a Scottish heavy metal band”|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Mark Blake22|etternavn=March 2017|språk=en|verk=Prog Magazine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.masterclass.com/articles/progressive-rock-guide#6-characteristics-of-progressive-rock|tittel=Brief History}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tales of Mystery and Imagination: Edgar Allan Poe - The Alan Parsons Project, Alan Parsons {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/tales-of-mystery-and-imagination-edgar-allan-poe-mw0000116700|språk=en|besøksdato=2021-07-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sagagen.com/|tittel=SAGAgen.com – Official Site of Canadian Prog Band SAGA|besøksdato=2021-07-20|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/|tittel=Chicago Tribune: Chicago news, sports, weather, entertainment|besøksdato=2021-07-20|verk=chicagotribune.com}}</ref>

[[Supergruppe|Supergruppen]] [[UK (band)|U.K.]] ble dannet i 1977 med [[Eddie Jobson]], [[John Wetton]], [[Allan Holdsworth]], [[Terry Bozzio]] og [[Bill Bruford]], men den hadde et kort liv å ble oppløst i 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/uk-mn0000214383|tittel=U.K. {{!}} Biography, Albums, Streaming Links|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

[[Genesis]] klarte å holde på sin popularitet, men gikk bort fra progrock sjangeren og havnet i pop og rock sjangerne.

Den progressive rocken levde imidlertid videre som stilart, og oppnådde ved enkelte anledninger fremdeles stor popularitet. Et eksempel på det er [[Pink Floyd|Pink Floyds]] [[konseptalbum]] ''[[The Wall]]'' fra 1979.

I en periode der interessen for ideene bak prog dabbet av i Vesten, og delvis gikk under jorden under banneret [[Rock in Opposition|Rock In Opposition]], var progressiv rock på frammarsj i [[Øst-Europa]]. Det østtyske bandet City hadde en stor hit både i [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] og [[Vest-Tyskland]] med den 17 minutter lange låten «Am Fenster» i 1978; i [[Jugoslavia]] dukket bandet [[Igra Staklenih Perli]] opp med en psykedelia-kraut-plate i 1979. Også i [[Sør-Amerika]] var dette og begynnelsen av 1980-årene en kreativ periode for progrock, der band som [[Argentina|argentinske]] [[Bubu]], [[Brasil|brasilianske]] [[Bacamarte]] og [[Chile|chilenske]] [[Los Jaivas]] komponerte musikk som også i dag er vel ansett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/usa/houston-chronicle-sunday/20170625/284129271243337|tittel=PressReader.com - Your favorite newspapers and magazines.|besøksdato=2021-07-20|verk=www.pressreader.com}}</ref>[[Fil:Marillion2.jpg|miniatyr|Marillion Montreal i 2009]] 

=== Ny bølge med progressiv musikk: 1980–årene ===
En annen bølge av progressive band kom i begynnelsen av 1980-årene. Disse nye progrock bandene var stort sett [[keyboard]]<nowiki/>baserte bandene som spilte utvidede komposisjoner med komplekse musikalske og lyriske strukturer.

Eksempler på band innen denne kategorien er [[Marillion]], [[Saga (band)|Saga]], [[Mach One]], [[Twelfth Night]], [[IQ (band)|IQ]], [[Pendragon]], [[Porcupine Tree]] og [[Pallas (band)|Pallas]], hvor de fire sistnevnte også kan høre hjemme i den progressive underkategorien [[Progressiv metal|Progressive metal]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/mn0000825924|tittel=Marillion {{!}} Biography, Albums, Streaming Links|besøksdato=2021-07-22|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.progarchives.com/subgenre.asp?style=18|tittel=Neo-Prog, a progressive rock music sub-genre|besøksdato=2021-07-22|språk=en|verk=Progarchives.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://porcupinetree.com/background.cfm|tittel=Porcupine Tree|besøksdato=2021-07-22|arkiv-dato=2014-11-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141101220556/http://porcupinetree.com/background.cfm|url-status=død}}</ref>

Bandene var oftest påvirket av progressive rockeband fra 1970-årene som [[Yes]], [[Pink Floyd]], [[Camel (band)|Camel]] og ikke minst [[Genesis]] i perioden med [[Peter Gabriel]]. Men de var også påvirket av elementer fra [[New wave|New Wave]] og annen [[Rock|rockemusikk]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2010/jul/22/prog-rock-genesis-rush-mostly-autumn|tittel=Go back to go forward: the resurgence of prog rock|besøksdato=2021-07-22|dato=2010-07-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/steve-rothery-people-still-think-marillion-are-a-scottish-heavy-metal-band|tittel=Steve Rothery: "People still think Marillion are a Scottish heavy metal band”|besøksdato=2021-07-22|fornavn=Mark Blake22|etternavn=March 2017|språk=en|verk=Prog Magazine}}</ref>

I 1981 oppsto supergruppa [[Asia (band)|Asia]], som bestod av [[Steve Howe]] ([[Yes]]), [[Carl Palmer]] ([[Emerson, Lake & Palmer|ELP]]), [[John Wetton]] ([[King Crimson]]) og [[Geoff Downes]] ([[The Buggles|Buggles]]/Yes), men de overrasket publikum med et mer pop-inspirert debutalbum.

I Sverige startet bandet [[Pain of Salvation]] opp i 1984 (frem til 1991 under navnet Reality), første album, Entropia, kom først i 1997 og senere har det kommet 9 til, det siste ''Panther'' i 2020.

Noen av de gamle progrock bandene fra 1970-årene hang fremdeles med, [[Rush]] ga ut albumet ''[[Moving Pictures]]'' i 1981, [[Peter Gabriel]] ga ut to album, kjent som ''[[Security (album)|Security]]'' og ''[[Melt (album)|Melt]]'', [[Yes]] ga ut ''[[90125]]'', [[Jethro Tull]] kom med ''[[Crest of a Knave]]'', [[Mike Oldfield]] med ''[[QE2 (album)|QE2]]'', [[Pink Floyd]] ga også ut album som ''[[A Momentary Lapse of Reason]]'' i 1987. Felles for disse albumene er at de er langt mindre progressive og mer pop/rock enn tidligere album. [[King Crimson]] startet også opp igjen med andre musikere (kun [[Robert Fripp]] og [[Bill Bruford]] fra tidligere), og også de hadde lagt om stilen til en mer techno-rytmisk stil som gikk litt mot New Wave stilen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.express.co.uk/entertainment/music/661086/Marillion-singer-Fish-favourite-music-albums|tittel=Former Marillion singer Fish: My six best albums|besøksdato=2021-07-22|dato=2016-04-15|fornavn=Caroline|etternavn=Rees|språk=en|verk=Express.co.uk}}</ref>[[Fil:Opeth - Kavarna Rock Fest 2011.jpg|miniatyr|Opeth i 2011]]

=== Nordisk renessanse: 1990–årene ===
På begynnelsen av 1990-årene, samtidig som Skandinavia markerte seg med [[black metal]], dukket en rekke skandinaviske band opp med ideer som kan klassifiseres som prog. Fra [[Sverige]] kom [[Änglagård (band)|Änglagård]] (1991), [[Anekdoten]] (1991), [[The Flower Kings]] (1994) og ikke minst [[Opeth]] i 1990. Opeth startet mer som et black metal band men spiller nå mer innen sjangrene [[progressiv metal]] eller progressiv rock. De har gitt ut tretten album, det første ''Orchid'' i 1995. Vider kom Opeth med nye album 1996, 1998, 1999 før albumet ''[[Blackwater Park]]'' i 2001 og ennå 4 album før ''[[Watershed]]'' i 2008, det hittil siste i 2019 ''[[In Cauda Venenum]].''

Også i [[Norge]] dukket det opp band som [[White Willow]] (1993), [[Tusmørke (band)|Tusmørke]] (1997), [[Wobbler]] (1999) og i samme slengen kan vi også nevne [[Motorpsycho]] selv om de hadde oppstart allerede i 1989.

Også progressiv metal band med tydelige røtter i prog, som [[Liquid Tension Experiment]], ble populære på 1990-tallet.

Bruken av begrepet "progressiv" for å beskrive grupper som følger i sporene etter band fra ti til tjue år tilbake var på den tiden noe kontroversielt siden det har blitt sett på som en motsetning, progressiv musikk skulle jo være eksperimentell og nyskapende.<ref name=":0" />

For de nye bandene på den tiden var ikke mulighetene begrenset til hva man kunne skape med en [[Mellotron]] eller [[Robert Moog|Minimoog]]. De hadde datamaskinbaserte innspillingsstudioer som ga dem flere muligheter og reduserte albumproduksjonskostnadene. De har også [[Internett]] som gjør det lettere å nå ut til et bredt publikum. Det er også kommet ut prog-tidsskrift og platebutikker som spesialiserer seg på prog.

Samtidig forsvant mer og mer de [[Akustisk musikk|akustiske instrumentene]], som [[tverrfløyte]], og dermed også forbindelsen som progressiv musikk hadde hatt til [[folk-musikk]]. De grandiose sceneframføringer med [[Kostyme|kostymer]], som blant annet [[Genesis]] var kjent for, forsvant også, men disse dukker opp igjen i sjangerne [[heavy metal]], [[black metal]] og [[Progressiv metal|prog metal]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://yamm.finance/wiki/Characteristics_of_progressive_rock.html|tittel=Characteristics of progressive rock|besøksdato=2021-11-22|verk=yamm.finance|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122143928/https://yamm.finance/wiki/Characteristics_of_progressive_rock.html|url-status=yes}}</ref>

Også på gitarfronten ble det forandringer i lydbilde når enkelte band ble sterkt påvirket av [[Shred metal|shred]]-musikken.<ref name=":0" /> Noen av bandene fra den tiden, som svenske [[The Flower Kings|Flower Kings]] (1994), amerikanske [[Spock’s Beard|Spock's Beard]] (1992) og [[Glass Hammer]] (1992), spilte en symfonisk prog i stil fra 1970-årene, men med et oppdatert lydbilde. Britiske [[Muse (band)|Muse]] som ble dannet i 1994 har et stort spekter av musikkstiler som i tillegg til progressiv rock er [[symfonisk rock]], [[alternativ rock]], [[Elektronisk musikk|electronica]], [[heavy metal]] og [[klassisk musikk]]. Andre band som er verdt å nevne fra denne tiden er britiske [[Arena (band)|Arena]] (1995) og det mer progressive metalbandet [[Agora (band)|Agora]] (1995) fra [[Mexico]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.seaoftranquility.org/reviews.php?op=showcontent&id=6841|tittel=Review: "Lucky, Jerry: The Progressive Rock Handbook (book)" - Sea of Tranquility - The Web Destination for Progressive Music!|besøksdato=2021-11-22|verk=www.seaoftranquility.org}}</ref>

I Storbritannia dukket det også opp nye prog rock band som [[Big Big Train]], [[Anathema]] og [[The Pineapple Thief]], i USA  [[Tool]] og i Nederland [[Ayreon]] for å nevne noen.

=== Ny popularitet: fra 2000–årene og videre ===
Bruken av begrepet "progressiv" brukes fremdeles for å beskrive grupper som følger i stilen til prog-band fra tjue til femti år siden, men det er noe kontroversielt, siden det har blitt sett på som en motsetning til eksperimenterings og nyskapende når det er samme stil som for femti år siden. Betegnelsen new prog blir derfor brukt av noen på bandene i 2000-årene som har fortsatt innen sjangeren. Disse nye bandene blir delvis hjulpet av tilgjengeligheten til [[Datamaskin|datamaskiner]] med [[programvare]] og enkle [[Musikkstudio|innspillingsstudioer]]. Dette gjør album-produksjons rimeligere enn i gamle dager med leie av store dyre studioer, med få kanaler, mange opptak, innleide strykere eller orkester og ikke minst de kostbare og forseggjorte [[Musikkalbum|album-omslagene]] som man brukte innen sjangeren på den tiden. 

Ifølge Evan Serpick, jornalist i Entertainment Weekly's : "Sammen med den nylige suksesshistorier [[System of a Down]] og nye band som [[The Dillinger Escape Plan]], [[Lightning Bolt]], [[Coheed and Cambria]], og [[The Mars Volta]] skaper utrolig kompleks og oppfinnsom musikk som høres ut som en tyngre, mer aggressiv versjon av 1970-årenes storheter som [[Led Zeppelin]] og [[King Crimson]]".<ref>{{Kilde www|url=https://ew.com/article/2005/05/09/prog-rock-makes-huge-comeback/|tittel=Prog rock makes a huge comeback|besøksdato=2021-11-22|fornavn=Evan Serpick Updated|etternavn=May 09|fornavn2=2005 at 04:00 AM|etternavn2=EDT|språk=en|verk=EW.com}}</ref>

I 2000 ble [[Supergruppe|supergruppen]] [[Transatlantic]] dannet med medlemmer fra [[Dream Theater]], [[Spock's Beard]], [[Marillion]] og [[The Flower Kings]]. Samme år ble amerikanske [[Between the Buried and Me]] dannet, i 2001 ble [[Polen|polske]] [[Riverside (band)|Riverside]] dannet, det er et progressiv rock band fra [[Warszawa]], og i 2002 ble amerikanske [[OSI (band)|OSI]] (Office of Strategic Influence), som spiller progressiv rock og metal. [[The Jelly Jam]] er også et amerikanskband fra 2002, og også [[Neal Morse|Neal Morse Band]] og [[The Dear Hunter (band)|The Dear Hunter]] kom fra amerika. Flere band har blitt inspirert av de «klassiske» progrock-bandene og har gjenopptatt musikkstilen i nyere tid. Eksempler på slike nyere band band er [[RPWL]] (fra [[Tyskland]] 1997) og [[Transatlantic]] (fra USA 1999). Noen har en sterk innflytelse fra 1970-årene, men har også i senere tid utviklet sine egne lydbilder og retninger. 

Rundt 2005 gjorde stilen seg bemerket på salgslistene ved blant annet album som ''Frances the Mute'' av bandet The Mars Volta fra USA, bandet ble dannet i 2001 og spiller musikk innen sjangeren progressiv rock, [[psykedelisk rock]] og [[punk]]. Samme år i [[Sverige]] og [[Finland]] ble [[Beardfish]] og [[Von Hertzen Brothers]] dannet. Sener er det fra Storbritannia kom band som [[Haken]] og [[Steven Wilson]], fra Porcupine Tree som har gitt ut album som ''The Raven That Refused To Sing'' (2013) og ''Hand.Cannot.Erase'' (2015). En ny supergruppe ble dannet i 2011, [[Flying Colors (band)|Flying Colors]].<ref>{{Kilde www|url=https://progreport.com/top-30-prog-albums/|tittel=Top 30 Prog Albums 2000-2019|besøksdato=2024-06-04|dato=2020-02-05|etternavn=ProgReport|språk=en-US|verk=The Prog Report}}</ref>

I nyere tid er oppstått flere undersjangere som [[progressiv metal]] og [[progressive folk]] og det er flere nystartete band i disse sjangerne enn i hovedsjangeren. Album som er utgitt innen prog rock sjangeren blir enkelte ganger omtalt som andre sjangre som [[Heavy metal|metal]], [[Alternativ rock|alternativ]] eller kun [[rock]]. Da kan det virke som om prog rocken nesten er utdødd, mens den i virkeligheten bare befinner seg i undersjangere eller er feil kategorisert.

Flere band fra 70-årene er fremdeles aktive å holder konserter, gir ut konsertalbum og samlealbum. Noen gir også ut nye studioalbum, som for eksempel [[Ungarn|ungarske]] [[Omega (band)|Omega]] som startet i 1962 og ga ut sitt siste album ''[[Testamentum]]'' i 2020. Tangerin Dream ga ut 15 nye album fra 2010 til 2022 og filmmusikk til ''Three O’Clock High'' i 2023, og Yes, Jean-Michel Jarre, King Crimson, Rush og flere andre artister gir fremdeles ut nye album.