Redigerer Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi (avsnitt)

=== Styrets oppnevning og sammensetning ===
Styret har fem medlemmer. Tre av medlemmene ble opprinnelig oppnevnt av Det akademiske kollegium<ref name=":6">[[Det akademiske kollegium (UiO)]]</ref> og godkjent av Sosialdepartemetet 23. april 1964.<ref name=":7">Statutter for "Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi" 1964, 1976, 1991 og 1996</ref>  

Styret oppnevnes nå av Universitetsstyret og godkjennes av Stiftelsestilsynet. Styremedlemmene oppnevnes for en femårsperiode, og gjenoppnevning kan finne sted. 

Styrets sammensetning omtales i vedtektenes §6.

Den opprinnelig ordlyden er «Fondets styre skal bestå av professor Kreybergs etterfølgere som professor i generell og eksperimentell patologi som formann, og dessuten 4 medlemmer oppnevnt av Det akademiske kollegium: en professor i patologi etter forslag fra Norges Veterinærhøgskole,<ref>[[Veterinærhøgskolen]]</ref> en professor i zoologi etter forslag fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, et medlem etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, samt professor Kreyberg så lenge han ønsker å være medlem av styret, deretter et medlem etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.»

Tradisjonelt har sittende styremedlemmer vært spurt om de ønsket gjenoppnevning. En styreperiode med fire prisutdelinger i dette fondet tilsvarer minimum 16 år i et fondsstyre med prisutdeling hvert år. Det har derfor ikke vært tradisjon for å sette begrensninger for hvor lenge et styremedlem kan sitte. Dette gjelder med unntak av styrets leder. Styrets formann (leder) skulle i henhold til statuttenes opprinnelige ordlyd være professor Kreybergs etterfølgere i stillingen ved Rikshospitalet. 

I statuttene fra 1964 heter det videre at styrets femte medlem etter at Kreyberg ikke lenger var med, skulle oppnevnes etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det var altså ikke spesifisert hvilken kompetanse medlemmene oppnevnt etter forslag fra henholdsvis Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen og Oslo skulle ha. Men det må forutsettes at flere av styrets medlemmer behersker morfologisk metodikk.

I stiftelser var det slik at når et styremedlem falt fra midt i en styreperiode, ble et nytt medlem oppnevnt av styret selv hvis vedtektene ikke anga noe annet.

==== Styrets formann (leder) ====
Styrets formann skulle i henhold til de opprinnelige statuttenes §6 være professor Kreybergs etterfølgere i stillingen som professor og overlege ved daværende Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Rikshospitalet i Oslo,<ref name=":8">Statuttenes §6</ref> og det var derfor unødvendig å angi forsalgsstiller til dette vervet i statuttene. Styrets formann skulle  da heller ikke oppnevnes av Det akademiske kollegium, som kun vedtok eventuelle endringer før de gikk til Sosialdepartemetet/Fylkesmannen til godkjenning.  

Den eksperimentelle patologien var en del av Universitetets virksomhetsområde, mens den generelle delen var en del av sykehusdriften med rutinevirksomhet innenfor diagnostikk (histopatologi og cytologi). Johan Torgersen<ref name=":9">[[Johan Torgersen]]</ref> var på tidspunktet for opprettelsen overhode ved Avdeling for autopsi (obduksjoner) på Rikshospitalet. 

Stillingen som professor og overlege i patologi ved Rikshospitalet innebar på denne tiden med andre ord et krav til solid kompetanse innenfor vitenskapelig virksomhet såvel som undervisningskompetanse og bred erfaring med histopatologisk diagnostikk. For å få kompetanse innenfor generell patologi, må man ha flere års praksis med rutinevirksomhet på en patologiavdeling, men man får ikke nødvendigvis kompetanse innenfor eksperimentell patologi uten ekstra tid og midler til disposisjon. 

Flere trinn med omorganisering har medført endringer i såvel stillingsstruktur som fordeling av kompetanse innenfor generell og eksperimentell patologi. I 1971 sørget Kreybergs arvtager Olav Hilmar Iversen<ref>[[Olav Hilmar Iversen]]</ref> for at Avdeling for autopsi ble slått sammen med den delen av instituttets virksomhet som angikk generell patologi (diagnostikk - makropatologi: undersøkelse av organer og kirurgisk fjernet vev med uttak av snitt egnet for videre studier under mikroskop, og mikroskopi av vevsbiter og celleutstryk). Den eksperimentelle patologien ble da skilt ut som et eget institutt med eget budsjett. 

Man fikk altså et Institutt for eksperimentell patologi og en Avdeling for generell patologi med separate overhoder. Dermed opphørte stillingen som overhode for generell og eksperimentell patologi (overlege og professor). Begge stillinger kunne innehas av personer med såvel professor- som overlegekompetanse, men etter hvert har stillingsstrukturen endret seg så mye at det ikke finnes mange patologer med denne kombinerte kompetansen. 

Forandringene reflekteres i at ordlyden i statuttenes §6 har vært endret flere ganger.

Stillingen som tilsvarer den stillingen Kreybergs arvtager Olav Hilmar Iversen hadde da han overtok som styreformann i 1964, eksisterte ikke lenger da han gikk av med pensjon i 1990. Han ble likevel sittende som styreformann til sin død i desember 1997. Han var seniorstipendiat fra 1990-93 og tok en ny doktorgrad i -91. Iversens siste prisutdeling var i forbindelse med en markering av året da Kreyberg ville fylt 100 år i 1996.

§6 ble endret i 1990.<ref>Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. fbruar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964. Endret ved Det akademiske kollegiums vedtak av 9. oktober 1990.</ref> Det ble da nødvendig å innføre i statuttene en forslagsstiller til vervet som styreformann, som så skulle oppnevnes av Det akademiske kollegium, på linje med de øvrige foreslåtte styremedlemmene. 

Fra den opprinnelige teksten «Fondets styre skal bestå av professor Kreybergs etterfølgere som professor i generell og eksperimentell patologi som formann, ...»  ble ordlyden endret til «Fondets styre oppnevnes av Det akademiske kollegium og skal bestå av en formann som skal være professor I ved Institutt for patologi, Rikshospitalet, og samtidig avdelingsoverlege ved Rikshospitalets Avdeling for patologi, etter forslag fra Instituttgruppe for laboratoriemedisin ved Rikshospitalet. Instituttgruppen bør foreslå den professor som etter sin interesse og sitt spesialområde best kan ivareta donators ønske om oppfinnsomhet og originalitet, bruk av relativt enkle og billige hjelpemidler og en hovedvekt på morfologisk-histologisk metodikk innenfor eksperimentell patologi.»

Teksten ble på ny endret i 1996 (godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 29. april 1996) under Iversens styre. Nå heter det: «Fondets styre oppnevnes av Det akademiske kollegium og skal bestå av en formann som skal være professor I eller II ved Institutt for patologi, Rikshospitalet, og samtidig være overlege ved Rikshospitalets Avdeling for patologi, etter forslag fra Instituttgruppe for laboratoriemedisin ved Rikshospitalet. Gruppen bør foreslå den person som etter sin interesse og sitt spesialområde best kan ivareta donators ønske om oppfinnsomhet og originalitet, bruk av relativt enkle og billige hjelpemidler og betydningen av å legge hovedvekt på morfologisk-histologisk metodikk innenfor eksperimentell patologi.»

I de opprinnelige statuttene har §3 og §6 klare og adskilte funksjoner. §3 angir kriteriene for prisen, mens §6 omhandler bedømmelseskomitéens kompetanse. Med disse endringene har en tolkning av kriteriene i §3 sneket seg inn i §6, noe som neppe har vært oppretters intensjon. I den grad styret ønsker å utvikle og tolke kriteriene, kan dette best skje i utlysningsteksten. Styrets oppgave er å ivareta donators vilje og ånd nedfelt i de opprinnelige statuttene så langt det lar seg gjøre.

Visse tilpasninger tvinger seg likevel frem, og en ny revisjon i pakt med endringer i stillingsstrukturen og oppdeling av de ulike funksjoner innenfor patologifaget ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er på trappene. Donators vilje var at styrets leder skulle ha solid og bred kompetanse innenfor såvel generell som eksperimentell patologi og undervisning. Hvordan dette best kan ivaretas i fremtiden, avhenger av tilfanget av personer med slik kompetanse på et høyt vitenskapelig nivå.

Etter Olav Hilmar Iversens død tok Finn P. Reinholt over som styreformann, men ga seg etter eget ønske etter tre perioder. Da styret forut for prisutdelingen i 2012 trådte sammen, var det ingen som hadde påtatt seg vervet, og styret måtte i all hast oppnevne professor Frode Lars Jahnsen,<ref>https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/fjahnsen/index.html</ref> en av de få gjenværende patologer med relevant kompetanse såvel innen eksperimentell patologi som diagnostikk. Fra fondets opprettelse i 1964 til 1920 har det altså hatt i alt tre styreledere.

==== Øvrige styremedlemmer ====
Leiv Kreyberg var allment naturvitenskapelig interessert og hadde stort utbytte av kolleger innenfor zoologi og veterinærpatologi, som også ble hans personlige venner. I det første styret satt foruten ham selv og hans etterfølger i stillingen ved Rikshospitalet, Olav Hilmar Iversen som formann, professor i veterinærpatologi Rolf Rumohr Svenkerud<ref>https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0546.html</ref> (f. 1914) fra Veterinærhøgskolen, professor John O. Krog<ref>http://english.dnva.no/c41070/artikkel/vis.html?tid=41077</ref> (f. 1918) fra Zoofysiologisk institutt, Universitetet i Oslo (etter å ha vært ansatt ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Ullevål sykehus) og professor i patologi Erik Waaler<ref>https://nbl.snl.no/Erik_Waaler</ref> (f. 1903) fra Universitetet i Bergen. I 1975 ble sistnevnte etterfulgt av professor i patologi Svein Thunold<ref>https://tidsskriftet.no/2008/03/oss-imellom/minneord</ref> (f. 1933). Da Svenkerud døde i 1983, kom professor i veterinærpatologi Knut Nordstoga<ref>https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/Lax9/nekrolog-knut-nordstoga</ref> (f. 1927) inn fra Veterinærhøgskolen. 

Etter omdanning av statuttene i 1990 het det i §6: «Det akademiske kollegium oppnevner også følgende tre medlemmer [...]».

Knut Nordstoga<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/66330999-68-det-norske-videnskaps-akademi-arbok-2016.html|tittel=68 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok PDF Gratis nedlasting|besøksdato=2021-04-01|verk=docplayer.me}}</ref> satt i styret til han gikk av med pensjon. I 1999 overtok professor Jon Teige fra Veterinærhøgskolen. Han ble sittende til professor Mona Alexandersen kom inn i styret til prisutdelingen i 2012. 

Professor i zoofysiologi Johan B. Steen<ref>[[Johan B. Steen]]</ref> (f. 1934) kom inn i styret i 1991 etter John Olav Krog og ble etterfulgt av professor Olav Sand<ref>https://www.gyldendal.no/forfattere/sand-olav/a-19195-no/</ref> fra Institutt for biovitenskap i 2004. Sistnevnte ble ved en feil ikke spurt om han ønsket gjenoppnevning etter 2008 og ble erstattet med professor [[Tore Slagsvold]] til prisutdelingen i 2012. 

Professor i patologi [[Ole Didrik Lærum]] (f. 1940) fra Universitetet i Bergen kom inn i styret i 1994 og ble etterfulgt av professor Olav Karsten Vintermyr<ref>[https://www.uib.no/personer/Olav.Vintermyr Universitetet i Oslo: Olav Vintermyr]{{Død lenke}}</ref> til prisutdelingen i 2012. Vintermyr trakk seg etter eget ønske etter to perioder og ble etterfulgt av Lars Helgeland kort før prisutdelingen i 2020. 

Tradisjonelt har styremedlemmene sittet til pensjonsalder eller til de selv har valgt å fratre. 

Ved omdanningen i 1996 ble §6 endret (se over). Vedrørende styremedlemmet fra Bergen ble det da føyd til et ledd: «... fortrinnsvis en professor i patologi.» Kreyberg selv stilte ikke dette kravet til medlemmet fra Bergen, og heller ikke til styrets femte medlem, som etter ham selv, i de opprinnelige vedtektene fra 1964, skulle oppnevnes etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. 

==== Styrets femte medlem ====
Mens Leiv Kreyberg selv satt i styret, ble det kort tid forut for prisutdelingen i 1976 foretatt en omdanning av §6 om styrets sammensetning<ref>Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. (Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. februar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964)</ref> med en endring som vedrørte styrets femte medlem. Opprinnelig ordlyd var «... samt professor Kreyberg så lenge han ønsker å være medlem av styret, deretter et medlem etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.» Etter omdanningen het det «... samt professor Kreyberg så lenge han ønsker å være medlem av styret, deretter en av professor Kreybergs sønner.» Oppretter legger ikke andre føringer inn i statuttene. På denne tiden, og fortsatt i 2020, gjaldt at i stiftelser der ikke annet er angitt i vedtektene, utnevner et sittende styremedlem selv sin etterfølger (eller ber selv noen andre gjøre det, for eksempel styret). 

Når Leiv Kreyberg på denne måten vedtektsfester at en av hans to sønner skal etterfølge ham i styret, kan det oppfattes som en gest til dem begge, som hver på sin måte bidro i hans arbeide. Den eldste, [[Hans Jacob A. Kreyberg]], var professor i sosialøkonomi. Han hadde, foruten å være med sin far i Saniteten under 2. verdenskrig, også arbeidet som statistiker ved WHOs tuberkulosekontor i [[København]], og dessuten bidratt med studier til å fastslå årsakssammenheng mellom tobakksrøyking og lungekreft på befolkningsnivå.<ref>Kreyberg, H.J.A. "A study of tobacco smoking in Norway". Br J Ca, 8, 1954</ref><ref>Kreyberg, H.J.A. "Empirical relationship of lung cancer incidence to cigarette smoking and a stochastic model for the mode of action of carcinogens". Biometrics, Vol 21, nr. 4, 1965</ref> Den andre, Peter Christian,<ref>https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Peter_Christian_Kreyberg</ref> var spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Han fulgte opp familietradisjonen som lege i tredje generasjon etter far og farfar (P.C. Kreyberg, L. Kreyberg, P.C. Kreyberg)<ref>https://snl.no/Peter_Christian_Kreyberg</ref> ved å bidra i revidert utgave av ''Legebok for sjøfolk,'' som utkom i 1976.<ref>Kreyberg, P.C. Kreyberg, L., Kreyberg, P.C. ''Legebok for sjøfolk.''  Utfave 14. rev. utg. Aschehoug, 1976.</ref>

Hvordan sønnene skulle løse dette seg imellom, overlot donator til dem. Hans Jacob var ikke spesielt interessert i vervet, og da Leiv døde i september 1984, var hans eldste sønn død året i forveien. Det ble med andre ord Peter Christian som overtok som styrets femte medlem og var blitt tiltrodd å selv utpeke sin etterfølger. 

Leiv Kreyberg var meget opptatt av slektsbånd.<ref>Kreyberg, L. ''Slekten Kreyberg i Danmark og Norge'' (1973) ISBN 8299007100</ref>Endringen i §6 i 1976 kunne også tyde på at han ønsket at hans vilje og ånd ble ivaretatt for fremtiden i fondet, og at dette best kunne skje gjennom slektsbånd til donator. Han unnlot imidlertid selv å legge videre føringer for sin etterfølger i styret, som på ny endret ordlyden i 1990, før stafettpinnen ble sendt videre. Samtlige styremedlemmer frem til han døde var kolleger og dessuten hans personlige venner.

Peter Christian Kreyberg trakk seg imidlertid ut etter eget ønske etter prisutdelingen i 1992. §6 hadde da, ved omdanning i 1990,<ref>Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. fbruar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964. Endret ved Det akademiske kollegiums vedtak av 9. oktober 1990.</ref> fått ny struktur og ny ordlyd. Nestsiste ledd i §6 lød nå, under eget avsnitt: «Styrets femte medlem skal være en av professor Kreybergs direkte etterkommere, fortrinnsvis en patolog, hvis slik finnes, for øvrig helst en lege.» Det ble heller ikke nå gitt føringer for valg av etterfølger. Oppretter hadde selv ikke tildelt familien som sådan en rolle. Skikken var fortsatt at når annet ikke var sagt, utpekte medlemmet selv sin etterfølger, som heretter skulle være en direkte etterkommer etter donator. Blant professor Kreybergs ti barnebarn var det på dette tidspunkt to leger, som begge sa seg villige til å overta vervet. Det ble kastet mynt og kron, og mynten falt på Sidsel Elisabeth Kreyberg (f. 1954), datter av Hans Jacob, som nylig var blitt spesialist i patologi. 

I 2020 ble det etter initiativ fra syv av de åtte gjenlevende barnebarna, utenom sittende styremedlem, søkt styret om omdanning av §6 slik at de direkte etterkommerne etter Leiv Kreyberg «i nærmeste ledd» skulle stå som forslagsstillere til vervet som styrets femte medlem. Forslaget ble vedtatt med en litt annen ordlyd ettersom det ble klart at om to gjenlevende etterkommere i nærmeste ledd ikke ble enige seg imellom, ville mynt- og kron-metoden på ny kunne komme til anvendelse, noe familien i nærmeste ledd ikke fant at var en akseptabel løsning.

Søknaden ble først avslått i Stiftelsestilsynet med den begrunnelsen at oppretter selv ikke hadde tildelt familien en slik rolle, hvilket ville vært naturlig å vedtektsfeste om dette var hans ønske. Avslaget ble anket av styrets formann «og medlemmer av familien Kreyberg» og på ny avslått av Stiftelsestilsynet. Klagenemdssekretariatet, som avgjør slike saker i siste instans, kom imidlertid til at temaet ikke hadde vært av vesentlig betydning for oppretter, og omgjorde beslutningen fra Stiftelsestilsynet til fordel for klager med den begrunnelse at dette var å betrakte som et rent administrativt spørsmål der styrets flertall fikk siste ord i saken.

Etter omdanning i 2020 er ordlyden: «Fondets styre oppnevnes av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo. Styret skal bestå av: [...] - en av professor Kreybergs direkte etterkommere, fortrinnsvis en patolog, hvis slik finnes, for øvrig helst en lege etter forslag fra et flertall av professor Kreybergs etterkommere.»

Styremedlemmer oppnevnes for én periode ad gangen og kan når som helst fratre etter eget ønske. Perioden er på fem år ettersom prisutdeling skjer hvert fjerde år.