Redigerer Pris (økonomi) (avsnitt)

==Prissetting og prisregulering==
I [[markedsteori]]en er prisen et resultat av samspillet mellom [[tilbud]] og [[etterspørsel]]. Men i tillegg påvirkes prisene også av en rekke andre faktorer, først og fremst tilstedeværelsen av [[skatt]]er og [[særavift|avgift]]er, eventuell [[prisregulering]] av markedet, graden av konkurranse i markedet generelt, og tilbyders (mis)bruk av [[markedsmakt]] spesielt. Dersom etterspørrerne har liten informasjon om ulike konkurrenters salgspriser, kan selger ofte utnytte denne manglende transparensen og sette høyere pris enn markedspris. I mange markeder kan nytten og verdien av godet være så høy for kjøper at prisen kan settes nesten ubegrenset høyt, som i markedet for livreddende helsetjenester. Slike markeder unntas ofte fra markedsbestemt prissetting nettopp utfra slike avveininger.

Videre kan tilbydere med monopolmakt sette høyere priser enn likevektsprisen for å øke [[profitt]]en, mens tilbydere med stor markedsmakt og egenkapital kan sette lavere priser enn likevektsprisen for å presse ut konkurrenter. Settes prisen lavere enn kostnadene snakker vi om '''''underprising''''' ''(predatory pricing)'' med tilhørende ''marginskvis''. Av konkurransehensyn er underprising ofte ulovlig.

Prisene kan også påvirkes gjennom [[markedsføring]], som skal øke konsumentenes opplevde nytte av det aktuelle godet i forhold til andre goder, altså øke godets tillagte verdi. Dette gjøres ofte gjennom å skape eller styrke forestillinger om avledet (imaginær) nytte av godet, for eksempel at konsum av godet ledsages av lykke, ungdom, vellykkethet eller attraktivitet. Markedsføring og prissetting går hånd i hånd i mange selskaper – målet for selger er å sette en pris som overstiger kostnadene og dermed skaper produsentoverskudd (profitt), avstemt mot andre selgeres priser på en slik måte at man ikke taper markedsandel (priser seg ut av markedet).

Ofte har '''''prisregulering''''' som formål å kompensere for [[markedssvikt]], som regel ved å hindre at monopolister setter for høye eller lave priser. Av sosiale årsaker ble [[korn]] prisregulert fra oldtiden og fram til [[middelalderen]], og av samme årsak reguleres fortsatt prisen på legebesøk hos fastlege i Norge og andre land. I Norge var også det priskontroll kombinert med [[rasjonering]] både under [[andre verdenskrig]] og under vareknappheten på [[1950-tallet]], og renten var regulert fram til [[1981]]. Enkelte markeder har fortsatt mangelfull konkurranse og reguleres for å hindre misbruk av markedsmakt, et meget godt eksempel er [[telekommunikasjon]] som er et nesten totalt prisregulert marked, hvor grossistprisene til de dominerende teleoperatørene er regulert. Også markedene for [[elektrisitet]], [[melk]] og [[fisk]] er prisregulert i Norge i dag.

I prisreguleringen vender ofte tankene om «rettferdig pris» tilbake, ved at eksempelvis [[samtrafikk]]priser innenfor telekommunikasjon ofte reguleres tilsvarende de objektive kostnadene pluss en normalavkastning på kapitalen.<ref>Landreth & Colander, 1989, side 26.</ref> Denne typen prisregulering, kalt ''kost-pluss'', står i motsetning til en noe mer markedsbasert prisregulering hvor regulatøren tar utgangspunkt i konsumentprisene fra de mindre konkurrentene i telemarkedet og trekker fra en [[normalavkastning]] for å finne riktig pris på samtrafikk ''(pris-minus)''.