Redigerer Preben von Ahnens felttog til Nasa (avsnitt)

=== Malmforekomstene og gruvedriften ===
[[Fil:Nasadetalj1646.jpg|mini|Detalj fra et kart fra 1646 som viser Nasafjellets sølvverk. {{byline|Hans Philip Lybecker|tegning}}]]
[[Fil:На Мурмане. Близ гавани. 1896.jpg|mini|Rein med kjelke. {{Byline|Aleksandr Borisov|Kunstner}}]]

Sølvforekomsten ligger på Nasafjellet, omtrent 1000 meter over havet. Gruven var interessant fordi blyglansen i malmen inneholdt 0,136–0,178 % sølv.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 49–50.]]</ref> Malmforekomsten skal ha blitt oppdaget av samen Lars Persa i 1635.<ref name=EH46>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 46.]]</ref> Arbeidet med gruven begynte sommeren 1635 under ledelse av lappefogden Olof Jonsson.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 69.]]</ref> Bergverkets formelle bergverksprivilegier ble tildelt under [[Christina av Sverige|Dronning Christinas]] formynderregjering. Bergmester Hans Philip Lybecker ledet senere bergverket.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 82.]]</ref>

Det isolerte gruvesamfunnet lå rett innenfor grensen fra Saltdal, selve Nasafjell ligger ca. 5&nbsp;km øst for dagens [[Bolna stasjon]] på [[Nordlandsbanen]].<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 9.]]</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1889 | tittel = Fra Nordlands fortid | forlag = Det Mallingske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052204043 | side = 78}}</ref> I starten ble gruvedriften utført av arbeidere fra andre gruver i Sverige, mange av tysk herkomst.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 66–75.]]</ref> Arbeidet på fjellet var hardt og vanskelig, og på grunn av utskrivning av soldater til [[trettiårskrigen]] var det vanskelig å få rekruttert tilstrekkelig antall arbeidere. Gruvedriften ble sett på som av stor nasjonal viktighet, derfor ble det bestemt ved kongelig resolusjon i 1638 at utskrevne soldater fra sognene [[Skellefteå]], [[Piteå]] og [[Luleå]] skulle fritas fra krigstjeneste og heller gjøre tjeneste i sølvverket. Mennene skulle arbeide i gruven og smeltehytten. For dette fikk de kost og en mindre økonomisk kompensasjon. I begynnelsen var det 87 personer i arbeide i sølvverket.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 105.]]</ref> På grunn av de farlige arbeidsforholdene med blyrøyk og farlige gasser, arbeidet de vekselvis tre måneder på Nasafjell og hadde tre måneders fri ved kysten.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 106.]]</ref>

Samer fikk ansvaret for all transport og skyss i forbindelse med gruvedriften. Om vinteren foregikk transportene med rein og slede, mens samene om sommeren rodde med skyssbåter over de store innsjøene. For denne innsatsen fikk de skattefrihet, samt en kompensasjon bestående av mel, vadmel, tobakk, salt og brennevin. Denne tjenesten hadde de i tre år hvoretter de ble avløst.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 79, 151–156.]]</ref>

Det var gruvedrift på Nasafjell i periodene 1635–1658 og fra 1771 til et stykke ut på 1800-tallet. Fra smeltehytten i Silbojokk  ble det utvunnet sølv og bly.<ref name=EH46>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 46.]]</ref>