Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

=== Lensherre for Nordlandenes len ===
[[Fil:1-77. Lapper (27917188981).jpg|mini|Svenske [[samer]] flyttet til kysten i Nord-Norge i håp om et bedre liv. Her sjøsamer i Lyngseide rundt 1900. {{byline|Axel Lindahl}}]]

[[Fil:Grave monument of Hans Lauritzen Blix in Bodin church.jpg|mini|Gravmonument over Ahnens rival [[Hans Lauritzen Blix]] i veggen til [[Bodin kirke]].]]

I 1646 ble Ahnen utnevnt til lensherre for Nordlandenes len. Etter at den forrige lensherren, [[Frands Kaas]], døde i 1638, hadde Nordlandene blitt delt opp i smålen og administrert av fraværende lensherrer. Dette vil si at de for det meste ikke var bosatt i regionen, eller endog at de aldri reiste nordover. Dette var noe som forøvrig hadde skjedd flere ganger tidligere. Med krig- og krisetid ble Nordlandene samlet i ett len som Ahnen skulle sette i krigsberedskap. Imidlertid hadde han utsatt reisen nordover etter den formelle innsettelsen, dermed fikk han et brev datert januar 1647 fra Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] med ordlyden «[…] ville vi deg hermed alvorligen have paamindet, at du efter forrige Ordre og dit Forleningsbrevs Inhold retter dig efter til dit Len dig strax at begive […]».<ref name=EAHA93>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 93.]]</ref>

At Ahnen ble utnevnt til lensherre kan ha sammenheng med at han var en god administrator, samt at han kunne bli nyttig i en krisesituasjon som var forventet kunne oppstå. Senere fikk han også hovedrollen i forsvaret av Nord-Norge i krigene  mot svenskene, kjent som [[Karl Gustav-krigene]].<ref name=G565/>

====  Klimaendringer, krig, krisetider og samisk innvandring ====
Det var generelt vanskelige tider gjennom hele 1600-tallet med kaldt klima, dårlige avlinger og dårlig fiske, selv om det også var noen oppganger.<ref name=EAHA59>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 59.]]</ref> Ahnen berettet om vanskelige forhold til Kongen i 1658: «den almindelige fattigdom» i Nordlandene og «det ringe fiskeri». Dette ble igjen beskrevet i en [[supplikk]] (klageskriv) til Kongen i 1661, og disse klagene fra embetsfolkene fortsatte ut gjennom hele 1600-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mykland, Knut | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norges historie. Bind 7: Gjennom nødsår og krig, 1648-1720 | isbn = 8257404411 | forlag = Cappelen / Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308205 | side = 245–246}}</ref> I dette århundret var det også generelt dårlig utbytte fra [[Lofotfiskets historie|lofotfisket]] noe som rammet hele landsdelen hardt.

Nedgangen i fiskeriene kan beskrives ved at det i 1631 og 1632 var rundt 100 [[jekt]]er i Nord-Norge for å transportere tørrfisk fra [[Lofoten]] til [[Hanseatene|kjøpmennene]] [[Bergen]]. I begynnelsen av 1650-årene var tallet kommet ned i 79. Ahnen beskrev situasjonen slik i et brev: «Belangendes den besværing over skattene, da er det vist at skipper- og styrmannsskatt falder demb alle for tongt, og er en del af jegterne allerede ophuggen, saa at i fremtiden vilde, for den gemene mand falde tongt at faa deres fisk [til Bergen] og hva de have at forhandle tilbage.» Imidlertid falt ikke antallet jekter ytterligere ut århundret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Trekk fra Nord-Norges historie | isbn = 8205079579 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110503001 | side = 135}}</ref>

Krigstiden rundt 1650-årene ga imidlertid byrder for allmuen med økte skatter. Dette samme gjaldt også for fjellsamene som ble pålagt større skatter fra den svenske [[kronen]] (statskassen). Dette fikk svenske samer til å flytte over grensen og inn i Norge. Ahnen bekymret seg for dette og han mottok klager over at så mange samer kom til landsdelen. I [[Enontekis]] i [[Torne lappmark]] i Sverige spurte fogden samene om hvorfor så mange flyttet ut. Svaret var at de forventet et bedre liv ved kysten i Norge. Senere i 1660- og 1670-årene kom enda flere svenske samer over til Norge, denne gangen for å unngå å bli tvunget til arbeid i et nyopprettet sølvverk i [[Kvikkjokk]].<ref name=EAHA59/>

==== Utvikling av residensen på Bodøgård ====
Lokalhistoriker Knut Moe skriver i ''Bodin bygdebok'' at Ahnen rundt 1650 fikk bygget en nytt residens på [[Bodøgård]].<ref name="ReferenceA">[[#MK|Moe, Knut: ''Bodin bygdebok'' side 171–172.]]</ref> De tidligere to lensherrene som hadde hatt langvarig virke nordpå hadde sin bopel på [[Inndyr]] i [[Gildeskål]], men Ahnen var altså innstilt på å bo på den opprinnelige residensgården på Bodøgård.<ref name=G565>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 565.]]</ref> Imidlertid skriver [[Terje Gudbrandson]] i ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' at Ahnen derimot var fornøyd med å reparere husene som fantes der fra før.<ref name=G566/> Dette var et stort gårdskompleks, men på grunn av pliktarbeid som allmuen måtte utføre kom det inn klager til Kongen. Allmuen mente at den store bygningen krevde for mye vedlikehold. Residensen hadde mange stuer og flere uthus. Det var også en stall med plass til tolv hester.<ref name="ReferenceA"/>

Ahnens gårdsdrift på Bodøgård ble etter hvert meget omfattende. Årlig gikk med 25 tønner såkorn (utsæd) og i hans fjøs var det på et tidspunkt 24 kuer.<ref>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 22.]]</ref> Denne mengden såkorn var mange ganger over det som var vanlig på gårdene nordpå.<ref name=W286/> Han fikk også bygget en mølle på Bodøgård.<ref name=G566/>

Nærmeste nabo til lensherrens residens var presten [[Hans Lauritzen Blix]] (1596–1666). Både Ahnen og Blix var driftige menn, som begge ville utvide gårdsdriften. Fra tidligere var lensherregården blitt skilt ut fra prestegården uten at en var så nøye med grenseoppgangen mellom eiendommene.<ref name=MK>[[#MK|Moe, Knut: ''Bodin bygdebok'' side 228–229.]]</ref> Blix hadde utvidet gårdsdriften i utmarksområdene som var felles for de to gårdene i stort omfang. Dette førte til at mulighetene for utvidelse av driften for Bodøgård ble meget begrenset. Et annet forhold var at presten hadde utfoldet seg på måter som provoserte lensherren.<ref name=G566/> I Blix sin lange tid som sogneprest var det bare Ahnen som kunne yte jevnbyrdig motstand.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gudbrandson, Terje | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fra Bodø i dansketida | forlag = Bodø bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082008001 | side = 52}}</ref>

Forholdet mellom Ahnen og Blix ble etter hvert så anstrengt at Kongen oppnevnte lagmannen Manderup Pedersen Schønnebøl (1603–1682) og lensherren på Vardehus, Jørgen Friis, for å gå opp grensene.<ref name=MK/> Ahnen viste til at jorden til lensherregården stod svakere enn prestegården når det gjaldt rettigheter i utmarkene, enda de to gårdene hadde lik skyld (årlig skatt). Dessuten sto sjøhusene til presten inne på eiendommen til lensherren. Utgangen på disse uenighetene ble at Blix knapt måtte gå tilbake på noen av de rettighetene han hadde gjort krav på. Ahnen på sin side fortsatte å drive gårdsbruket på Bodøgård med fremgang innenfor de grensene som var satt.<ref name=G566/> Imidlertid var det noen store ulemper med at «[…] Samme Residentz gaard meget betrengt och Inklempt aff neste Grandernis eigedom, at Residentzens Fæ og Queeg iche kannd kome til femarken uden det schal driffues offr Lantz herrens Agger och Eng til Schade […]».<ref name=G567>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 567.]]</ref>

Forholdet mellom Blix og Ahnen fortsatte å være vanskelig etter at grensene var gått opp. Blant annet ansatte Ahnen en prest i [[Saltdal]]en uten å konferere med Blix. Når denne døde tre år senere, prøvde Blix å gripe inn ved ansettelsen av en ny prest. Det viste seg at Blix og menigheten ikke kunne bli enige om den nye presten. Ahnen grep da inn og fikk myndighet av Kongen til selv å utstede kallsbrev til en etterfølger.<ref name=MK/> Det anstrengte forholdet mellom Ahnen og naboen Blix ble nevnt av dikterpresten [[Petter Dass]] (1647–1707) med noen verselinjer i ''[[Nordlands trompet]]''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordegods og storgårder i Nord-Norge | isbn = 8274040279 | forlag = Lokalhistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708066 | side = 166 }}</ref>

{{Sitat|Nu vil jeg mig vende til Bodøens Strand,<br /> 
Der ser jeg en Prest og en adelig Mand<br /> 
:At være to nærmeste Grander,
Den ene velbyrdig, den anden vellærd,<br /> 
Saa ser man, at Herrens og Gideons Sverd<br /> 
:Sig tidt med hinanden beblander.
Vor Amtmand, som byder i Konningens Navn,<br /> 
Og Præsten, som taler Jerusalems Gavn.<br />
:De begge det Gilgal bebygge.
Imellem dem skyller en eniste Bæk,<br> 
Gud skyllde dog ei deres Kjærlighet væk,<br> 
:Gjør dem i Samdrægtighet trygge!
Naar Moses og Aron staar sammen hos Gud,<br> 
Da gives der deilig Befalinger ut,<br> 
:Vor Herre velsigne dem begge.| Peter Dass, ''Nordlands trompet''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dass, Petter | utgivelsesår = 1989 | tittel = Nordlands Trompet | isbn = 8272012022 | isbn = 8272011611 | forlag = Stenersens forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063000006 | side =99 }}</ref> |Right|}}

I 1666 døde presten Blix. Blix hadde en sønn som fungerte som [[kapellan]] for faren, og som var sikker på at han skulle få overta kallet etter sin far. Sønnen var dyktig som teolog og en naturlig arvtager av prestegjeldet. Imidlertid ville Ahnen det annerledes, han hadde i mars 1666 fått et kongebrev som ga Ahnen kallsretten for prestegjeldet. Dermed kunne Ahnen sørge for å få innsatt presten Brede Claussøn Stabel (1632–1676), som var gift med datteren til Ahnens godsforvalter. Motivet for dette mener historikeren Terje Gudbrandson var hevn for at Blix bokstavelig talt hadde stengt veien for lensherrens gårdsdrift i en årrekke. Ikke bare var hevnen næret av de konkrete forholdene, men også av at presten med sin rikdom og posisjon hadde utfordret lensherrens autoritet i bygdefolkenes øyne i tyve år. Tross alt var det lensherren som stod i rang rett etter Kongen og ikke presten.<ref name=G567/>

==== Istandsetting av kirker ====
Inntektsgrunnlaget for prestene og kirken ble svekket i kriseårene utover på 1600-tallet. I 1640-årene ble lave inntekter fra [[tiende]]n (1/10 skatt på all inntekt) og forsømte tjenester så omfattende at klagene nåde fram til Kongen. Samtidig ble også vedlikeholdet av kirkene forsømt. En annen ting var de endrede klimaforholdene med regnfulle somre, som gjorde at kirkene råtnet og ble skadet. I tillegg var inventaret i kirkene også slitt og dårlig. Ahnen tok disse problemene alvorlig da han ble lensherre. Fra 1645 og utover ble således kirkeregnskapene ført opp i lensregnskapene.<ref>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 85–89.]]</ref>

I 1671 bekostet han utgiftene for byggingen av kirke i [[Skrova]] med 1300 [[riksdaler]].<ref>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 87.]]</ref>

I Saltdalen var det ikke kirke, slik at bygdefolket måtte reise ut i [[Skjerstadfjorden]] til [[Skjerstad kirke]]. I en artikkel i ''Budstikken'' fra 1824 nevnes det at folkene i Saltdalen ble belønnet for sin deltagelse i et militært felttog inn i Sverige (Nasa sølvgruve), med en egen kirke. Denne ble bygget i 1660.<ref name=SD/>

==== Postgang i Nord-Norge ====
Den 20. mars 1663 fikk Ahnen ved kongelig forordning ansvar for å organisere postgangen hele veien fra Trøndelag til Finnmark.<ref name=G566/> Postførere skulle ha ansvaret for å føre posten på de forskjellige distansene langs kysten. Det ble brukt alminnelige [[Nordlandsbåt|nordlands-]] og [[bindalsbåt]]er. Postførere måtte selv holde seg med båter og utstyr, og underveis var allmuen forutsatt å sørge for deres mat og husly. På denne måte skulle kronen unngå utgifter for postgangen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Storberget, Bjørn | utgivelsesår = 1993 | tittel = Posten på kystens riksvei | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Postmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112004017 | side = 3}}</ref> I mange år var det kun fremføring av post to til tre ganger i året, først i 1777 ble postgangen utvidet til hver sjette uke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordegods og storgårder i Nord-Norge | isbn = 8274040279 | forlag = Lokalhistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708066 | side = 230 }}</ref>

==== Overgang til amtmann ====
Da Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] gjorde statskupp og ble [[Enevelde|eneveldig]] konge i 1660, ble det gjennomført en overgang fra lensherrer til amtmenn. Ahnen ble dermed den første amtmann i Nordlandene. En del nye administrative endringer skjedde, som at statsforvaltningens folk fikk mer spesialiserte stillinger og at de ble underlagt strengere kontroll. Til tross for dette hadde de forsatt muligheten til egenrådig oppførsel, Kongens vilje til å styre embetsmennene var heller ikke så stor.<ref name=EAHA100>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 100.]]</ref>

Ordningen med at lensherren skaffet egne inntekter, ble videreført med overgang til amtmenn, noe som forøvrig gjaldt alle embetsmenn. Som amtmann fikk Ahnen 500 riksdaler i årlig fast lønn, resten av inntektene fikk han skaffe selv. Dette ga stillingen også rikelige muligheter for. Generelt var amtmannstillingene attraktive på grunn av statusen og mulighet for avansement. En annen ordning var at amtmennene selv, som lensherrene tidligere, bidrog til å finansiere de offentlige oppgavene. Dette gjaldt også andre embetsmenn; ordningen var slik at kronen var avhengig av at statens tjenestemenn selv kunne finansiere oppgavene de var pålagt.<ref name=EAHA100/> Det var dermed ikke noe klart skille mellom deres private næringsinntekter og offentlige ytelser, som lønn eller [[Privilegium|privilegier]]. Imidlertid fantes det grenser embetsmennene skulle holde seg innenfor, men disse var stadig gjenstand for diskusjon og forhandlinger.<ref>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 101.]]</ref>

Da Ahnen forlot Nordlandene, hadde han vært øverste lokale myndighet i over 20 år. Den nye amtmannen ble [[Knud Ovessøn Gjedde]] (død rundt 1708), som var nordpå i 17 år før en ny tok over i 1686. Etter ham kom amtmenn som videreførte skikken fra 1500-tallet der lensherrene styrte uten selv å være bofast i landsdelen. Amtmennene oppholdt seg derfor bare kortvarig på Bodøgård, helt til 1770 da amtmennene igjen residerte nordpå.<ref name=EAHA100/> Men husene på Bodøgård var da så forfalne at amtmannen [[Ove Sørensen Schjelderup]] (1674–1756), som var amtmann fra 1704, delvis bodde i Trøndelag og på Inndyr i Gildeskål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordegods og storgårder i Nord-Norge | isbn = 8274040279 | forlag = Lokalhistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708066 | side = 168 }}</ref>