Redigerer
Portvin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Vinifikasjon: fremstilling av portvin == Når vinen er ankommet i Vila Nova de Gaia lages sterkvinen, eller egentlig en forsterket vin siden det tilsettes druebrennevin til den gjærende mosten omtrent midtveis i gjæringen når vinen har oppnådd en alkoholstyrke på 6–8 prosent. Brennevinet, som har en styrke på 77 prosent, tilsettes i en mengde som gir en volumprosent alkohol i den ferdige portvinen på 16–20 prosent. Vinen blir så lagret og modnet i fat i lagerhusene, for noen typer i flere år. Deretter blir de på et senere tidspunkt tappet på [[vinflaske|flaske]] som igjen har et lagringspotensial, for Vintage Port i flere tiår. ===Portvinstyper=== Portvin klassifiseres etter et spesielt graderingssystem. Graderingssystemet, går fra A til F, med A som beste kvalitet. Portvin er ofte en blanding av flere druesorter, i mange tilfeller så mange som fem til ti forskjellige. Vinen kan være både rød og hvit, og vinen har derfor stor variasjon i farge. Fargene har gitt navn på de ulike stilene i portvinverdenen. '''Her er de mest kjente stilene:''' {| class="wikitable" |-valign="top" ! Navn !! Beskrivelse |- | '''White''' || Portvin fra grønne druer. Gylden. Finnes i søte og tørre utgaver. De tørre utgavene brukes som aperitif, og er vanskelig å oppdrive i Norge. |- | '''Ruby''' || Yngste type portvin, kun lagret to–tre år på fat. Laget av simplere druer, skiftende kvalitet. |- | '''Tawny''' || Har vært lagret i mange år på fat, og er oftest en blanding av flere årganger. De vanligste kategoriene er 10, 20, 30 og 40 år gammel. Dette er riktignok kun et «gjennomsnittstall», og henviser mer til stilen enn nøyaktig lagringstid. Rødbrun farge, de eldste er brunere. |- | '''Colheita''' || Årgangsmerket Tawny fra ett spesielt bra år. Lagret minst syv år på fat. |- | '''Late Bottled Vintage''' || Også fra én årgang, men vinen lagres lengre på fat enn Vintage portvin. Den er derfor oftest drikkeklar når den kommer på markedet. |- | '''Vintage''' || Portvin fra ett enkelt år, lagres i kort tid på fat. Modner videre på flaske og kan gjerne lagres i flere titalls år. Mørkere på farge enn tawny. |- | '''Vintage Character''' || Finere Ruby, lagret fire–fem år på fat. Denne termen er nå forbudt å bruke. |} ===Ruby=== Ruby er en relativt ung portvin. Etter gjæringen lagres vinen i relativt kort tid (6 mnd–2år) i store (10000–30000 liter) fat. Disse store fatene gir en begrenset tilgang til oksygen, og gir en vin med relativt stor fruktighet. Vinen passer godt til frukt og ost. En ruby tåler ikke å være åpnet lenge. ===Tawny=== En Tawny er en Ruby som blir lagret på 500 liter eikefat i mellom 5 og 40 år. Disse relativt små eikefatene gir vinene en relativt stor tilgang til oksygen, og vil fort utvikle smaken i retning av tørket frukt, og så i retning av krydder. [[Fiin Gammel Portviin]] er en tawny, om enn ikke en av de mer smaksrike. En tawny passer godt til sterkere oster, nøtteaktige smaker, sjokolade. En tawny tappes relativt kort tid før den sendes ut på markedet, og korken er derfor aldri dårlig. En tawny er på en måte ferdig oksidert i flasken, og tåler å være åpnet lenger enn andre portviner – den vil tape smak, men ikke bli raskt dårlig hvis den blir behandlet godt. En tawny er en blanding av viner fra forskjellige år, og vil ha tilnærmet samme profil fra år til år. ===Colheita=== En tawny fra et spesielt godt år, ikke blandet med andre årganger. Egenskapene til dette året kommer ekstra godt fram. Brukes som en tawny, koster mer. ====Vintage Port==== Begrepet «Vintage Port» har en bestemt mening i sammenheng med årgangsportvin. Mens en "vintage" er det året der en vin er lagd, vil de fleste produsenter av Vintage portvin begrense produksjonen av «Vintage» merkede flasker, til kun de beste årene som er kun noen per tiår. Hvis en portvinhus vedtar at vinen har kvalitet nok for en «Vintage», blir prøvene sendt til IVDP for godkjenning og huset erklærer den som en «Vintage». I svært gode år, vil nesten alle portvinhus erklære sine viner Vintage. I mellomliggende årene har produsentene av blandede «Vintage Ports» ikke villet erklære sin flaggskip-portvin, men kan heller bestemme seg for å erklære en «Vintage» av en enkelt Quinta, f.eks 1996 Dow's Quinta do Bomfim og Taylor's Quinta de Vargellas. Noen vinhus velger nå å erklære sine viner på alle årene, bortsett fra i de verste årene; Quinta do Vesúvio, har for eksempel erklært en vinhøst-vintage alle år med unntak av 1993 og 2002. Økt teknologi for vinmaking (vinifikasjon), og bedre værmeldinger under innhøstingen har økt antall år hvor en årgangsvin kan erklæres. Selv om det har vært år når bare én eller to viner har erklært, er det over tretti år siden det var et år uten noen erklæring overhodet. En vintage portvin er kostbar. Den vil ha mye bunnfall, og bør derfor dekanteres. Den vil ha utviklet seg fra den originale Rubyen som var utgangspunktet som en rødvin utvikler seg over tid. Syren blir avdempet, og smaken blir gjerne fyldigere og "bredere", og tåler derfor mer komplekse og fyldigere smaker enn en Ruby gjør. En riktig gammel vintage portvin vil ikke ha vært mye i kontakt med oksygen, og vil oppføre seg som en gammel flaske rødvin når den blir åpnet – den bør drikkes i løpet av kvelden. ===Late bottled vintage=== En late bottled vintage er en slags krysning mellom en tawny og en vintage portvin. Det er en vin som blir "forkastet" som vintage etter ca to år på fat, i stedet får den flere år på 500l eikefat, som en tawny, opp til ca 7 år, for så og tappes på flaske. Late Bottled Vintage kan ikke lagres som en vintage, den er konsumklar etter tapping og bør konsumeres i løpet av noen dager etter åpning. Smaken er som en mellomting mellom en tawny og en vintage uten en del av kompleksiteten, prisen er lavere på grunn av et redusert behov for lagring. ===Lagring og servering=== Portvin, som annen vin, lagres på et kjølig, men ikke kaldt, mørkt sted, med en jevn temperatur. Flasken skal ligge om den har kork eller stå om det er skru- eller annen kork. Med unntak av den hvite porten, som kan serveres kald, skal vinen bli servert på mellom 16 til 18 grader celsius. Gulbrun port kan også serveres litt kjøligere. Åpnet portvin må konsumeres innen kort tid. Med det menes det; de med skrukork eller andre «stoppere» holder seg i et par måneder i et mørkt sted; har den naturkork, må den konsumeres raskere, vanligvis jo eldre årgang det er, desto raskere må den konsumeres. Portviner som er ufiltrerte (slik som Vintage portviner, Crusted og noen LBVs), danner et sediment (eller skorpe) i flasken og bør dekanteres. Denne prosessen er også for å lufte portvinen, men hvor lenge før servering den skal dekanteres er avhengig av alderen på portvinen (spesielt i tilfellet Vintage portviner, som etter at de er dekantert anbefales å drikkes innen 3–4 dager. En hvit portvin kan brukes som en aperitiff,gjerne til kaldmat, spekemat,desserter og er en klassiker til ost; eksempelvis en rød kraftig portvin til Stiltonost. Portvin er en alkoholsterk vin og det er derfor mest gunstig å servere portvinen i små glass, Glassene bør helst ha stett og glassklokken bør ha en tulipanform. Portvinsglass har en klassisk tulipanform med stett som til musserende eller hvitvin, men er vanligvis litt mindre, 9–24 cl.<gallery> Fil:Portvin (3).jpg|Åpning av Vintage Portvin Fil:Portvin (2).jpg|Isvann og ildtang Fil:Portvin (4).jpg|Dekantering </gallery> ===Portvinshus=== De store oppkjøperne av vinen dominerer Portvinshandelen den dag i dag. Her en liste over de viktigste husene: {| |-valign="top" | width="150"| * Cálem * Churchill's * Crofts * Delaforce * Ferreira * Fonseca * Offley * Ramos Pinto || * Royal Oporto * Sandeman * The Symington Family Estates eier: Graham's, Warre's, Dow's, Smith Woodhouse og Cockburn's * Taylor, Fladgate, & Yeatman (Taylor's) * Quinta do Noval * Wiese & Krohn * Niepoort |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon