Redigerer Porsanger (avsnitt)

== Historie ==
De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden [[eldre steinalder]], også kalt [[komsakulturen]] (9000&ndash;4000 år f.Kr.). Det er funnet ti «komsaboplasser» langs Porsangerfjorden. Arkeologene har av ulike årsaker vært tilbakeholdne med å knytte steinaldersamfunnene i Finnmark til [[samer|samisk]] etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse. 
<ref name="NOU-21">[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1994-21/id374516/sec3?q=1994 Norges offentlige utredninger 1994 nr 21 – Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv, del 2]</ref>

Samene drev med jakt, fiske og handel. Det arkeologiske funnmaterialet fra samisk [[jernalderen i Norge|jernalder]], fra år 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en [[veidekultur]].

Porsanger var rikt på ressurser. Det var rike beitemarker for [[rein]] på vidda og i dalene. Det var også mengder av [[rype]]. I Stabbursdalen og øverst i Lakselvdalen fantes tømmer til båter og jekter. På øyene, da særlig [[Tamsøya]], var det store mengder [[multe]]bær, egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som [[laks]], ørret og røye. Porsangersamenes flyttinger baserte seg på at de om våren fulgte fjord[[torsk]]en utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra [[Barentshavet]]. I Porsangerfjorden var spesielt [[seler|sel]] og [[nise]] viktige jaktobjekter.

[[Pomorhandelen]] fra 1740 til 1917 var av stor betydning for tilgang på blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig [[sei]].

=== Tre stammer møtes ===
Fram til 1750 var området nesten utelukkende et samisk område. Enkelte samiske navn, som for eksempel Máhkarávju ([[Magerøya]]), kan være innlån fra [[urnordisk]], det vil si fra tida før ca. år 700.
 
Porsanger er et [[nordisk]] ord og består av to ledd: [[Pors]]- og -angr. Ordet «angr» ble brukt generelt om fjord, mens [[finnmarkspors]] er en [[Lyngfamilien|lyngplante]] som det vokser rikelig av i Porsanger.<ref>[http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ledu_pal.htm Urtekildens planteleksikon - Om finnmarkspors]</ref> Imidlertid var det ikke pors i området da det fikk navn, og en nyere tolkning av forleddet er et lån fra samisk ''borsi'' som betyr «foss omgitt av loddrette fjellsider».<ref>https://snl.no/Porsanger</ref> Det er likevel grunn til å tro at 13- og 1400-tallet representerer en periode med moderat norsk koloniseringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.

Den [[kvener|kvensk]]e befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra [[Tornedalen]] i Sverige på 1750-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet, selv om det i området har vært bosatt kvener også før 1700-tallet. Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i området etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemålet over landegrenser har vært vanlig på [[Nordkalotten]]. Nykommerne på 1700-tallet var nybrottsmenn som bosatte seg i området for å dyrke jord. Noen innvandrere kan betraktes som flyktninger fra krig og sult.

I språk og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursområdene gjennom inngifte, og ved å framstå med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var [[finneskatten]], som innflyttede [[nordmenn]] ble fritatt fra.<ref name="NOU-21" />

Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine områder. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og språk, mens [[Ytre Billefjord]] og Børselv har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. Folketellingen fra 1865 forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i Lakselv bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1.048 innbyggerne var 37,4&nbsp;% kvener.

I de første tiårene av 1900-tallet begynte den norske befolkningen å vokse i kommunen. Den fremste årsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte å beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre med viktige stillinger i kommunen. Med få unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de også storparten av tilflytterne. Folketellingen i 1930 forteller at det i Porsanger var 42,5&nbsp;% samer, 31,5&nbsp;% kvener og 26,0&nbsp;% nordmenn.<ref>[http://www.llp.no/assets/files/Forprosjektrapport.pdf Porsanger Kommune - Kaisa Maliniemi - Rapport fra forprosjekt - Nasjonale minoriteter i offentlig arkiver, kartlegging av kilder relatert til kvener i Nordreisa og Porsanger ] {{Wayback|url=http://www.llp.no/assets/files/Forprosjektrapport.pdf |date=20070330071223 }}</ref>

===Den andre verdenskrig===
[[Andre verdenskrig]] fikk voldsom innvirkning på kommunen og dens innbyggere. I krigsårene var på det meste 70&nbsp;000 mann i Porsanger. Dette var både tyske soldater og russiske krigsfanger. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Ennå finner man rester av [[bunkers|bunkere]] rundt om i kommunen.

I 1944 ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til Sør-Norge. Nesten hele bebyggelsen i Porsangerområdet ble brent av tyskerne. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske [[Marshallplanen]]. Ifølge historikeren [[Arvid Petterson]] mistet forholdsvis mange i kommunen livet under krigen.