Redigerer Polio i Norge (avsnitt)

=== God hygiene førte til flere utbrudd ===
I 1949 skrev vår fremste hygieneekspert dr. med. [[Haakon Natvig]] at de seneste resultatene i poliomyelittforskningen, burde bli en kraftig spore til bedring av hygieniske forhold, først og fremst bedre renovasjon. Seks år etter i 1954, under en internasjonal konferanse, ble det oppsiktsvekkende slått fast at poliomyelittforekomstene snarere økte med bedrede hygieniske forhold, og ekspertene synes å ha blitt stående fast ved denne teorien.

Polioviruset hører til en virusgruppe som spres via endetarm og munn. Under dårlige hygieniske forhold vil omkring 90 % av barna være smittet allerede i 2–3-årsalderen, men polioinfeksjon i denne alderen fører bare unntaksvis til sykdom og lammelser. I tillegg opparbeider barn som blir ammet ofte en høy grad av immunitet. Antakelig fører bare 0,1–1,0 % av infeksjonene til sykdom, men denne andel øker med alderen. Større renslighet fører til at barna blir eldre før de smittes og kommer derfor i en alder da infeksjonen hyppigere fører til sykdom. Utover på nittenhundretallet, med bedre hygiene, ble barnas naturlige immunitet svekket. Det var da også stadig flere i høyere aldersgrupper, også voksne, som fikk sykdommen. Fattigdom og nød, som vi forbinder med spredning av mange andre infeksjonssykdommer, var altså ikke sykdomsfremkallende når det gjaldt poliomyelitt. Den slo ned i et hvilket som helst miljø, hos rik som hos fattig, i alle deler av landet.