Redigerer Polen-Litauen (avsnitt)

=== Jødiske innbyggere ===
Litauen hadde en god del jødiske innbyggere siden [[middelalderen]]. Bakgrunnen for den jødiske tilflyttingen er bare delvis kjent. Trolig skjedde den vesentlig migrasjonen østover til Polen-Litauen etter etnisk tysk migrasjon til slaviske områder (''Ostsiedlung'' var hovedsaklig før [[svartedauden]]). Jødene utvandret trolig fra blant annet [[Böhmen]], Mähren, [[Bayern]] og Østerrike og migrasjonen skjedde over relativt korte avstander. En del jøder kan også flyttet over større avstander fra blant annet [[Rhinland]]. Forflyttingen kan ha vært motivert av pogromer, befolkningspress og økonomiske forhold. Polen-Litauen hadde i 1660 anslagsvis 150.000 jødiske innbyggere. [[Brest (Belarus)|Brest]] var den største jødiske byen i storfyrstedømmet Litauen før den ble forbigått av [[Hrodna|Grodno]] og deretter av [[Vilnius]]. På 1600-tallet hadde Polen-Litauen blitt sentralt i jødisk intellektuelt liv og mange jøder fikk viktige økonomiske roller. Jødene ble den mest fremtredende religiøse-etniske minoriteten.<ref name=":5">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Settling down in Eastern Europe|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvbkk4bs.4|utgiver=De Gruyter|oppslagsverk=Jews and Germans in Eastern Europe|dato=2018|besøksdato=2024-04-17|side=1–20|fornavn=Shaul|etternavn=Stampfer|redaktørfornavn=Tobias|redaktøretternavn=Grill}}</ref>

I 1566 ble jøder pålagt å bruke spesielle klær, blant annet gult hodeplagg. [[Zaporizjakosakkene|Zaporizjakosakkenes]] opprør (under ledelse av [[Bohdan Khmelnytskyj]]) i 1648 resulterte i en [[pogrom]] som raserte mange jødiske institusjoner i Polen-Litauen og det gikk særlig hardt utover Vilnius. På den tiden var det omkring {{formatnum:30000}} jødiske innbyggere i Litauen.<ref name="Levin20002">Levin, D. (2000). ''The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania.'' Berghahn Books.</ref><ref name="Voren">Voren, Robert van (2011). ''Undigested past: the Holocaust in Lithuania'' (Vol. 31). Rodopi.</ref> Jøder med bakgrunn i [[Storfyrstedømmet Litauen]] omtales ofte som ''litvak''. I [[Israel]] benyttes ''litvak'' til dels om ortodokse jøder som følger en «litauisk» ([[askenasi]] og ikke-[[Ḥasidisk jødedom|hasidisk]]) lære og livsstil.{{Sfn|Voren|2011|s=3}}<ref name="Levin20002" /> De litauiske jødene skilte seg fra polske og ukrainske særlig ved tydelig ulike dialekter av [[jiddisch]].<ref name=":52">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Settling down in Eastern Europe|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvbkk4bs.4|utgiver=De Gruyter|oppslagsverk=Jews and Germans in Eastern Europe|dato=2018|besøksdato=2024-04-17|side=1–20|fornavn=Shaul|etternavn=Stampfer|redaktørfornavn=Tobias|redaktøretternavn=Grill}}</ref> 

De fleste jøder i Litauen var fattige,<ref name="Levin20003">Levin, D. (2000). ''The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania.'' Berghahn Books.</ref> og hadde mer kummerlige levekår enn jødene i andre betydelige jødiske bosetninger i Polen og [[Bukovina]]. Jødene hadde et visst selvstyre innenfor Va'ad Medina Lita (rådet for det litausike land), dette organet ble nedlagt tidlig på 1800-tallet. Litauiske jøder skilte seg fra andre ved at de snakket en tydelig anderledes dialekt av jiddisch. De litauiske jødene hadde en egen identitet til ut på 1900-tallet.<ref name=":10">Stampfer, S. (2012). ''Lithuanian yeshivas of the nineteenth century: creating a tradition of learning''. Liverpool University Press.</ref>

Da Polen-Litauen ble delt på slutten av 1700-tallet kom en stor jødiske befolkning under russisk herredømme. [[Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet|Det jødiske bosetningsområdet]] ble opprettet i den vestlige grenseregion i [[Det russiske keiserdømmet]] der permanent bosetning for [[jøder]] var tillatt. Ordningen gjaldt fra 1791 til oppløsningen av keiserriket ved [[Den russiske revolusjon|revolusjonen]] i 1917.<ref name="Pasachoff">Pasachoff, Naomi E., & Littman, Robert J. (2005). ''A concise history of the Jewish people.'' Rowman & Littlefield.</ref><ref name="Grosfeld2013">{{Kilde artikkel|tittel=Persistent Antimarket Culture: A Legacy of the Pale of Settlement after the Holocaust|publikasjon=American Economic Journal: Economic Policy|doi=10.1257/pol.5.3.189|url=https://pubs.aeaweb.org/doi/10.1257/pol.5.3.189|dato=2013-08-01|fornavn=Irena|etternavn=Grosfeld|etternavn2=Rodnyansky|fornavn2=Alexander|etternavn3=Zhuravskaya|fornavn3=Ekaterina|serie=3|språk=en|bind=5|sider=189–226|issn=1945-7731|besøksdato=2023-09-16}}</ref> Bosetningsområdet ble endret flere ganger særlig i forbindelse med [[Polen-Litauens tre delinger|Polens tre delinger]].{{Sfn|Mitchell|2018|s=51}} På det meste omfattet området knapt halvparten av verdens jøder.<ref name="Rowland">{{Kilde artikkel|tittel=Geographical Patterns of the Jewish Population in the Pale of Settlement of Late Nineteenth Century Russia|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4467338|dato=1986|fornavn=Richard H.|etternavn=Rowland|serie=3/4|bind=48|sider=207–234|issn=0021-6704|besøksdato=2020-03-15}}</ref>