Redigerer Poetikken (avsnitt)

== Innflytelse ==
«Selv om Aristoteles' ''Poetikken'' er universalt anerkjent i den vestlige litterære tradisjonen,» har Marvin Carlson forklart, «er bortimot hver eneste detalj om hans opprinnelige verk gitt avvikende meninger».<ref>Carlson (1993, 16).</ref>

Selv ''Poetikken'' ikke hadde en innflytelse i sin egen tid, og det ble generell forstått å samsvare med det mer kjente ''Retorikken'' ettersom på Aristoteles' tid ble retorikk og poesi ikke betraktet som adskilte slik de ble senere og var i en betydning forskjellige versjoner av det samme. I senere tid fikk ''Poetikken'' derimot meget stor innflytelse. Begrepsoppfatningen av tragedien i [[opplysningstiden]] står i særlig stor gjeld til ''poetikken'' og verket fikk en stor betydning for europeisk åndshistorie og han ble dominerende i all litteraturhistorisk diskusjon i [[Europa]].

Den [[arabisk]]e versjonen av ''Poetikken'' som påvirket middelalderen ble oversatt fra et gresk manuskript datert fra før år 700. Dette manuskriptet ble oversatt fra [[gresk]] til [[gammelsyrisk]] og er uavhengig av den nåværende aksepterte kilde fra [[1000-tallet]] utpekt «Paris 1741».

Den gammelsyriske kilde ble benyttet for de arabiske oversettelsene som avvek meget i ordforrådet fra den opprinnelige ''Poetikken'', og den fremmet en feiltolkning av Aristoteles' tanker som fortsatte gjennom hele [[middelalderen]].<ref>Hardison, 81.</ref>

Det er to ulike arabiske tolkninger av Poetikken i kommentarene til [[Abu Nasr al-Farabi]] og [[Averroës]] (i.e., Abu al-Walid Ibn Rushd). Al-Farabis avhandling bestrebet på å etablere poesi som en logisk evne til uttrykk, og da den gyldighet i den islamske verden. Averroës' kommentarer forsøkte å harmonisere hans bedømmelse av ''Poetikken'' med al-Farabis, men sluttligen var han ikke i stand til forlike sin tilskrivning av moralhensikten til poesi med al-Farabis logiske tolkning. Imidlertid ble Averroës' tolkning av ''Poetikken'' akseptert i Vesten ettersom den var relevant for deres humanistiske syn og over tid foretrakk middelalderens filosofer Averroës' kommentarer over Aristoteles' egentlige mening. Dette resulterte likevel at Aristoteles' ''Poetikken'' overlevde ved hjelp av den arabiske litterære tradisjon.

«Når Aristoteles’ fremdeles for en [[T.S. Eliot]] i høy grad bidrar til bildet av «the perfect critic», er det ikke minst i kraft av sin udogmatiske holdning og skarpe dømmekraft», slår Øivind Andersen fast i sin omtale av verket.<ref>Andersen, Øivind: Aristoteles’ Poetikk. Side 53.</ref>

''Poetikken'', både i form av den bevarte «bok I» og den antatte tapte «bok II», figurerte på fremtredende plass i [[Umberto Eco]]s roman ''[[Rosens navn]]''.