Redigerer Pluto (avsnitt)

=== Bortfallet av «planet X» ===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="float: right; margin-right: 0; margin-left: 1em; text-align: center;"
|+ Masseestimater for Pluto
! scope="col" | År
! scope="col" | Masse
! scope="col" | Merknader
|-
! scope="row" | 1931
| 1 jordmasse
| [[Seth Barnes Nicholson|Nicholson]] & [[Nicholas Mayall|Mayall]]<ref name="RAS1931.91" group="L" /><ref name="Nicholson et al 1930" group="L" /><ref name="Nicholson et al 1931" group="L" />
|-
! scope="row" | 1948
| 0,1 (1/10) jordmasser
| [[Gerard Kuiper]]<ref name="Kuiper 10.1086/126255" group="L" />
|-
! scope="row" | 1976
| 0,01 (1/100) jordmasser
| Cruikshank, Pilcher, & Morrison<ref name="Croswell1997_57" group="L" />
|-
! scope="row" | 1978
| 0,002 (1/500) jordmasser
| Christy & Harrington<ref name="ChristyHarrington1978" group="L" />
|}
Så snart planeten var funnet gjorde den svake lysstyrken og mangelen på en løsbar skive at det ble sådd tvil om ideen om at det kunne være Lowells «planet X».<ref name="Tombaugh1946" group="L"/> Estimater av Plutos masse ble justert nedover gjennom det 20. århundre.<ref>{{cite book|last1 = Stern|first1 = Alan|last2 = Tholen|first2 = David James|title = Pluto and Charon|date = 1997|publisher=University of Arizona Press|isbn = 978-0-8165-1840-1|pages=206–208}}</ref>

Astronomer beregnet i utgangspunktet massen til Pluto basert på dens antatte effekt på Neptun og Uranus. I 1931 ble Pluto kalkulert å være omtrent massen til jorden, men nye beregninger i 1948 førte massen ned til omtrent massen til Mars.<ref name="Nicholson et al 1930" group="L" /><ref name="Kuiper 10.1086/126255" group="L" /> I 1976 beregnet Dale Cruikshank, Carl Pilcher og David Morrison ved [[University of Hawaii]] Plutos [[albedo]] for første gang, og de fant at den passet den for [[metan]]is. Det betydde at Pluto måtte være eksepsjonelt lyssterk for størrelsen og at den derfor ikke kunne være mer enn 1 % av massen til jorden.<ref name="Croswell1997_57" group="L" /> Plutos albedo er 1,3–2,0&nbsp;ganger større enn jordens.<ref name="Pluto Fact Sheet" />

I 1978 gjorde oppdagelsen av Plutos måne [[Charon (måne)|Charon]] det mulig å måle Plutos masse for første gang. Massen på ca. 0,2 % av jordens var alt for liten til å gjøre rede for avviket i banen til Uranus. Påfølgende søk etter planet X, spesielt ved [[Robert Sutton Harrington]] (1942–1993),<ref name="SeidelmannHarrington1988" group="L" /> mislyktes. I 1992 brukte [[E. Myles Standish|Myles Standish]] (f. 1939) data fra [[Voyager 2]]s forbiflyvning av Neptun i 1989 for å rekalkulere planetens gravitasjonelle effekter på Uranus. Disse dataene nedjusterte planetens totale masse ytterligere med 0,5 %. Med de nye tallene lagt til forsvant avviket, og dermed også behovet for en planet X.<ref name="Standish1993" group="L" /> I dag er flertallet av forskerne enige om at planet X ikke eksisterer slik Lowell definerte den. Lowell hadde laget en prediksjon av planet X' posisjon i 1915 som var ganske nær Plutos posisjon på den tiden.<ref name="Standage2000" group="L" /> [[Ernest William Brown|Ernest W. Brown]] (1866–1938) mente at dette var en tilfeldighet,<ref name="Tenn1994" /> et syn som holdes den dag i dag.<ref name="Standish1993" group="L" />