Redigerer Plinius den eldre (avsnitt)

=== Militær karriere ===
[[Fil:Castra-vetera.jpg|thumb|300px|Kart over [[Castra Vetera]], en stor ''castra stativa'', eller fast romersk militærleir i [[Germania Inferior]], hvor Plinius tilbrakte den siste delen av sin ti år lang militære plikttjeneste som kommandant av kavaleriet. Den lå ved nedre [[Rhinen]].]]
I år [[46]] da han var 23 år gikk Plinius inn i hæren som junioroffiser, hvilket var skikken for unge menn av rangen [[Ridder (romersk)|''equites'']]. [[Ronald Syme]], en moderne forsker på Plinius, har rekonstruert tre perioder med tre grader.<ref name="Beagon3">Beagon (2005), s.3.</ref><ref>Syme (1969), s. 207.</ref> Plinius' interesse i [[latinsk litteratur]] vekket oppmerksomhet og gjorde ham til venn med andre litterære menn av høyere grader, og som han opprettet varige vennskap med. Senere støttet disse vennskapene ham til å få tilgang til høyere sjikt i samfunnet; imidlertid hadde han også godt omdømme for sine kunnskaper og dyktighet. I henhold til Syme begynte han som ''præfectus cohortis'', en «kommandant av en [[Kohort (avdeling)|kohort]]» (en infanterikohort da junioroffiserer begynte i infanteriet) under [[Gnaeus Domitius Corbulo]] som også var en forfatter (men ingen av hans verker har overlevd) i Germania Inferior. I år 47 deltok han i den romerske erobringen av [[chauker]]ne, en germansk stamme ved kysten av [[Nordsjøen]] av hva som i dag er [[Nederland]], og deretter av ødeleggelsen av passasjen mellom elvene [[Maas]] og [[Rhinen]]. Hans beskrivelse av romerske skip som ankret opp i elven over natten etter å ha måtte vokte seg for flytende trær, har preg av øyenvitneskildring.<ref>«XVI.2». ''Natural History''. Sitat: «Many is the time that these trees have struck our fleets with alarm, when the waves have driven them, almost purposely it would seem, against their prows as they stood at anchor in the night; and the men, destitute of all remedy and resource, have had to engage in a naval combat with a forest of trees!»</ref>

Ved en uklar dato ble Plinius overført til kommandoen av [[Germania Superior]] under [[Publius Pomponius Secundus]] med forfremmelsen til militær tribun,<ref name="Beagon3" /> noe som var en posisjon i staben og med plikter under distriktkommandanten. Pomponius var halvbror av Corbulo.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the politician'' (2. rev. utg.). Routledge. ISBN 978-0-415-21753-8. s. 290.</ref> De hadde samme mor, [[Vistilia]], en mektig matrone fra de øverste romerske klasser, som hadde sju barn med seks ektemenn, mange av barna hadde keiserlige forbindelser, inkludert en framtidig keiserinne. Plinius' oppdrag er ikke klart, men han må ha deltatt i krigen mot [[Chattere|chatterne]] i år [[50]], 27 år gammel og i sitt fjerde tjenesteår. Assosiert med kommandanten i ''prætorium'' ble han en familiær og nær venn av Pomponius, som også var en skrivende mann.

Ved en annen usikker dato ble Plinius overført tilbake til [[Germania Inferior]]. Corbulo hadde flyttet for å overta en kommando lengre øst. Ved denne tiden ble Plinius forfremmet til ''præfectus alæ'', «kommandant av en ala», med ansvar for en kavaleribataljon på rundt 480 mann. Et skille ble fortsatt gjort mellom legionærer og allierte støttetropper, selv om alle italienere var nå romerske borgere. Plinius, som kom fra nordlige Italia, var en alliert kommandant,<ref name="PYIII.5">Pliny the Younger (Plinius den yngre): [http://www.bartleby.com/9/4/1027.html «III.5 To Baebius Macer»]. ''Letters''.</ref> som det meste av kavaleriet på denne tiden (men like rang, autoritet og fordeler til romerske motparter). Han tilbrakte resten av sin verving her. En dekorativ ''phalera'' (militær dekorasjon i form av en brystplate) med hans navn har blitt funnet ved ''[[Xanten|Castra Vetera]]'', en stor romersk militærbase for hæren og marinen ved nedre [[Rhinen]].<ref name="Beagon3" /> Plinius' siste kommandant der, åpenbart en mann som ikke var litterær eller noen nær venn, var [[Pompeius Paulinus]], guvernør av [[Germania Inferior]] i tiden 55-58.<ref>Griffin (1992), s. 438.</ref> Plinius har fortalt at han personlig visste at Paulinus hadde fraktet rundt med 12 000 pund med sølvtøy for å spise middag med på et krigstokt mot germanerne (en praksis som ikke var sympatisk for den disiplinerte Plinius).<ref>«XXXIII.50». ''Natural History''. Sitat: «to my own knowledge, Pompeius Paulinus ... had with him, when serving with the army, and that, too, in a war against the most savage nations, a service of silver plate that weighed twelve thousand pounds!»</ref>

I henhold til hans nevø,<ref name="PYIII.5" /> var det i løpet av denne tiden at han skrev sin første bok (kanskje i løpet av vinteren da ledig tid var mer tilgjengelig), et arbeid om kavaleriets bruk av missiler, ''De jaculatione equestri''. Boken har gått tapt, men i ''[[Naturalis Historia]]'' synes han å ha avslørt i minste deler av dens innhold: ved å benytte seg av hestens bevegelser for å gi støtte til å slynge kastespydet samtidig mens rytteren satt overskrevs på hesten.<ref>«VIII.65». ''Natural History''. Sitat: «Those who have to use the javelin are well aware how the horse, by its exertions and the supple movements of its body, aids the rider in any difficulty he may have in throwing his weapon.»</ref> I løpet av denne perioden drømte han også om at ånden til [[Nero Claudius Drusus|Drusus Nero]] bønnfalt ham om å redde hans minne fra å forsvinne i glemselen.<ref name="PYIII.5" /> [[Drøm]]men fikk Plinius til å begynne å skrive på en bok om alle krigene mellom romerne og germanerne, og som han trengte flere år på å fullføre.

[[Fil:Head Titus Glyptothek Munich 338.jpg|thumb|200px|left|Titus]]
Bok I, kapittel 1, av ''Historia Naturalis'' dediserte verket til keiser [[Titus|Titus Flavius]], sønn av [[Vespasian]]. I denne dedikasjonen kalte han Titus for en gammel messekamerat (forholdet til en ''[[contubernium]]'', «dele det samme telt»): «du ... har ansett meg som en medsoldat og en messekamerat. Ikke har graden av din framgang skapt noen endringer hos deg...» Problemet med dette avsnittet er aldersforskjellen mellom Plinius og den 16 år yngre Titus. På samme tid var Titus en militær tribun og kunne ikke ha vært en kamerat, det vil si av samme rang som Plinius i Germania Superior i år 50. Titus var kun 11 år gammel på den tiden. Med forbehold om senere militære kampanjer for Titus i øst mangler bevis og passer ikke med omstendighetene; Titus var kommanderende general (og ikke en kamerat av lavere grad) mens Plinius var enten en privat borger eller en general selv underlagt [[Vespasian]].

Plikten i Germania Inferior er kun trolig mulighet for Titus til å ha delt en ''contubernium'' med Plinius.<ref name="Beagon3" /> Offiserer av øvre klasser tok en 10 år lang forpliktelse (i motsetning til den ordinære legionærs 20 eller 25 års plikttjeneste).<ref>Erdkamp, Paul (2007): ''A companion to the Roman army'' (illustr. utg.). Malden, MA; Oxford: Wiley-Blackwell. ISBN 9781405121538. s. 139.</ref> Plinius' tid ville ha vært opp til år 56 ved en alder av 33 år. Ved hans egen redegjørelse om [[solformørkelse]], som skjedde i [[Campania]] i år 59, som synes å være øyenvitneredegjørelse, var han antagelig sivil ved den tid.<ref>«II.72». ''Natural History''. Sitat: «The eclipse of the sun which occurred the day before the calends of May, in the consulship of Vipstanus and Fonteius, not many years ago, was seen in Campania between the seventh and eighth hour of the day; the general Corbulo informs us, that it was seen in Armenia, between the eleventh and twelfth hour.»</ref> I år 56 var Titus 17 år gammel. Hans far var ikke blitt keiser. Staben til en kommandant delte ofte kvarter og messe med kommandanten, særlig i felten. Utfra omstendighetene var Titus en ny offiser ved Plinius' stab mot slutten av Plinius' tjeneste. Forholdet mellom de to, den ene gammel nok til å ha vært den andres far, må ha vært like nært som Plinius hadde med Pomponius.