Redigerer Plazas de soberanía (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Alhucemas penon 1925.jpg|thumb|right|Flyfoto av Peñón de Alhucemas ca. 1925]]
[[File:Vista de la isla del Congreso desde el cabo de Agua.jpg|thumb|[[Islas Chafarinas]].]]
I løpet av [[reconquista]] (gjenerobringen), og hovedsakelig som følge av erobringen av [[Granada]] i [[1492]], erobret militære styrker fra kongerikene [[Kongedømmet Castilla|Castilla]] og [[Portugal]] og opprettholdt tallrike lokaliseringer i [[Nord-Afrika]] for handel og som forsvar mot [[muslim]]ske [[barbareskpirater]].

I [[1415]] erobret portugiserne byen Ceuta. Den [[pavelig bulle]] i [[1481]], ''Æterni regis'' («Evige konger»), hadde gitt Portugal all rett til land sør for [[Kanariøyene]]. Kun denne øygruppen og besittelsene Santa Cruz de la Mar Pequeña (1476–1524), [[Melilla]] (erobret av Pedro de Estopiñán i 1497), [[Dakhla|Villa Cisneros]] (grunnlagt i 1502 i nåværende Vest-Sahara), [[Mers El Kébir|Mazalquivir]] (1505), [[Peñón de Vélez de la Gomera]] (1508), [[Oran]] (1509–1790), [[Alger]] (1510–1529), [[Béjaïa|Bugia]] (1510–1554), [[Tripoli]] (1511–1551) og [[Tunis]] (1535–1569) forble spanske områder i Afrika. Til sist, som følge av Portugals uavhengighet fra Spania, ble Ceuta avgitt av Portugal til Spania i 1668.<ref>Tarver, H. Micheal; Slape, Emily (2016): [https://books.google.no/books?id=1LCJDAAAQBAJ&pg=RA1-PA204&lpg=RA1-PA204&dq=Ceuta+%2B+Treaty+of+Lisbon+(1668)&source=bl&ots=MEn42Ft9zk&sig=k3CozNHLNT0bRmHTG3ge4UpSM4U&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi0iNWyvJfUAhXJJJoKHYgqAHwQ6AEIJTAD#v=onepage&q=Ceuta%20%2B%20Treaty%20of%20Lisbon%20(1668)&f=false ''The Spanish Empire: A Historical Encyclopedia''], ABC-CLIO, s. 204</ref><ref>Rézette, Robert (1976): [https://books.google.no/books?id=ifNYcVu1zvQC&pg=PA40&lpg=PA40&dq=Ceuta+%2B+Treaty+of+Lisbon+(1668)&source=bl&ots=YzcjX9GxxN&sig=E7qEO0K2MruRHh8ay7iVw83kSj0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi0iNWyvJfUAhXJJJoKHYgqAHwQ6AEIJzAE#v=onepage&q=Ceuta%20%2B%20Treaty%20of%20Lisbon%20(1668)&f=false ''The Spanish Enclaves in Morocco''], Nouvelles Editions Latines, s. 40</ref>

I 1848 erobret spanske tropper Islas Chafarinas. På slutten av 1800-tallet, etter den såkalte [[kappløpet om Afrika]], hadde europeiske stater fordelt det meste av det afrikanske kontinentet om til [[koloni]]er. [[Fez-traktaten]], som ble signert den 30. mars 1912, gjorde det meste av [[Marokko]] til et [[Fransk Marokko|fransk protektorat]], mens Spania tok rollen som beskyttende makt over den nordlige delen som ble kalt [[Spansk Marokko]].<ref>«Treaty Between France and Spain Regarding Morocco» i: ''The American Journal of International Law''. '''7''' (2), s. 81–99. April 1913. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2212275 10.2307/2212275]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2212275 2212275].</ref>

Da Spania oppga sitt [[protektorat]] og anerkjente Marokkos uavhengighet i 1956, ble disse mindre områdene ikke oppgitt. Spania hadde holdt disse lenge før etableringen av protektoratet.

Den 11. juli 2002 stasjonerte Marokko seks politisoldater på Isla Perejil, noe som Spania rettet formell klage på. Spania valgte da å sette i gang en militæroperasjon, Operasjon Romeo-Sierra. Angrepet ble utført i underkant av en uke senere av en spanske [[spesialstyrke]], Grupo de Operaciones Especiales, og med støtte fra spansk marine og luftstyrker. De seks marokkanske politisoldatene gjorde ikke motstand, men ble tatt til fange og deretter forvist fra øya. Øya har siden vært bemannet av begge stater.<ref name="Huffingtonpost"/><ref name="elpais"/>

I mai 2012 ble øyene igjen en hodepine for den spanske regjeringen. Afrikanere forsøkte å komme seg til Europa ved å benytte de spanske områdene som springbrett. Fire båter nådde [[Islas Chafarinas]]. I august samme år nådde enda flere ulovlige innvandrere fram til [[Isla de Tierra]]. Spanske hovedstaden som forsøkte å stoppe afrikansk innvandring, men det kunne bare skje i samarbeid med marokkanske myndigheter.<ref name="elpais"/>