Redigerer Playfair-chiffer (avsnitt)

== Playfair kryptoanalyse ==

På lik linje med de fleste post-moderne chiffre eller kryptogrammer, så kan Playfai-chifferet enkelt knekkes om det finnes nok tekst. Å finne [[krypteringsnøkkel]]en er relativt enkelt om både klartekst og chiffertekst er kjent. Når kun chifferteksten er kjent, så brukes "rå kraft" (''brute-force'') [[kryptoanalyse]]. Dette gjøres ved å søke gjennom nøkkelrommet for samsvarheter mellom hyppigheten av digrafer og den kjente hyppigheten av digrafer i det språk man antar meldingens klartekst er skrevet i.

Kryptoanalyse av Playfair er ganske lik [[fire-kvadrat-chiffer|fire-kvadrat]] og [[to-kvadrat-chiffer]], selv om den relative enkeltheten i Playfair-chifferet gjør det enklere å identifisere kandidater til klartekst-strenger. Det som er viktig å legge merke til, er at en digraf i Playfair og den motsatte digrafen (f.eks. AB og BA) bli dekryptert til det samme tegnmønsteret i klarteksten (f.eks. RE og ER). På engelsk finnes det mange ord som inneholder reverserte digrafer, slik som REceivER og DEpartED. Ved å identifisere reverserte digrafer i chifferteksten, og sammenligne mønsteret med en liste kjente klartekstord med samme mønster, så har man en enkel måte å generere mulige klartekststrenger, som kan brukes for å konstruere [[krypteringsnøkkel|nøkkelen]] som ble benyttet.

En annen innfallsvinkel for å takle et Playfair-chiffer er å bruke [[fjellklatrer (kryptografi)|fjellklatrermetoden]]. Denne starter ved å velge ut en tilfeldig tabell. Deretter endrer man litt etter litt, ved å bytte bokstaver, rader eller bruke speilbilde av hele tabellen for å se om mulige klartekster ligner mer på standard klartekster enn før endringen (kanskje ved å sammenligne digrafene med et kjent frekvenskart). Om den nye tabellen viser seg å være en forbedring, så brukes denne som utgangspunkt, og man fortsetter på samme måte med denne, for å finne en ennå bedre egnet kandidat for krypteringsnøkkelen. Til slutt vil klarteksten eller noe som ligner veldig på denne bli funnet for å få en maksimum uttelling på den graderingsmetoden man har valgt. Denne metoden er iøynefallende nok veldig trettende og langdryg for mennesker å utføre, men datamaskiner kan bruke denne algoritmen for å knekke Playfair-chiffer med relativt lite tekst som utgangspunkt.

Et annet aspekt som skiller Playfair fra fire-kvadrat og to-kvadrat-chiffere, er det faktum at chifferteksten aldri vil inneholde en dobbelt-bokstavs digraf, f.eks. EE. Om det ikke er noen doble bokstaver i chifferteksten, og lengden på teksten er lang nok til å gjøre dette statistisk signifikant, så er det veldig sannsnlig at krypteringsmetoden er Playfair.

En grei instruksjon på hvordan rekonstruere krypteringsnøkkelen i et Playfair-chiffer kan finnes i kapittel 7 i "Solution to Polygraphic Substitution Systems," i [http://www.umich.edu/~umich/fm-34-40-2/ch7.pdf#page14 Field Manual 34-40-2], utgitt av [[United States Army]].

En detaljert kryptoanalyse av Playfair blir gjennomgått i kapittel 28 av [[Dorothy L. Sayers]]' kriminalnovelle ''Have His Carcase''.<ref>{{kilde bok|tittel=Have His Carcase |isbn=0061043524 |utgivelsesår=1995 |forfatter=Sayers, Dorothy J. |forlag=HarperCollins}}</ref> I denne historien blir et melding kryptert med Playfair demonstrert som kryptografisk svak, da detektiven klarer å finne hele krypteringsnøkkelen ved å bare gjøre noen få antagelser om meldingens format (i dette tilfellet så starter meldingen med et stedsnavn og en dato). Boken inneholder en detaljert beskrivelse av mekanismen i Playfair, samtidig som den gir en steg-for-steg beskrivelse av manuell kryptoanalyse.

[[Deutsches Heer|Den tyske hæren]], [[Deutsche Luftwaffe|flyvåpenet]] og politiet brukte '''Dobbel Playfair''' som et middels sikkert chiffer under [[den andre verdenskrig]]. I og med at de hadde knekt chifferet tidlig i [[den første verdenskrig|første verdenskrig]], så hadde de tilpasset den ved å introdusere en sekundært tabell, hvorfra bokstav nummer to i hver digraf ble hentet, og sendt med nøkkelordet, slik at bokstavene ble satt i en tilfeldig rekkefølge. Men, med den tyske forkjærligheten for "pro forma" eller formelle meldinger, så ble de rask løst av [[Bletchley Park]]. Meldinger ble innledet med et skevensielt nummer, og tallene ble stavet. Siden de tyske tallene 1 (eins) til 12 (zwölf) inneholder alle tyske bokstaver bortsett fra åtte i de doble Playfair-tabellene, så ble pro forma trafikk en enkel sak å knekke.<ref>{{kilde bok|tittel=Station X: The Codebreakers of Bletchley Park| forfatter=Smith, Michael| utgivelsesår=1998| forlag=Channel 4 Books/Macmillan, London| isbn=0752221892| side=74-75}}</ref>

<!--
== The Playfair cipher in modern crosswords ==

Advanced thematic [[cryptic crosswords]] like The Listener Crossword (published in the Saturday edition of [[The Times]] (UK) newspaper) often incorporate Playfair ciphers. Normally between 4 and 6 answers have to be entered into the grid in code, and the Playfair keyphrase is thematically significant to the final solution. The cipher lends itself well to crossword puzzles, because the plaintext is found by solving one set of clues, while the ciphertext is found by solving others. Solvers can then construct the key table by pairing the digraphs (it is sometimes possible to guess the keyword, but never necessary). The Playfair cipher is more difficult and more rewarding to decrypt than monoalphabetic ciphers, and easier to explain and use than other polyalphabetic ciphers.

Use of the Playfair cipher is generally explained as part of the preamble to the crossword. This levels the playing field for those solvers who have not come across the cipher previously. But the way the cipher is used is always the same. The 25-letter alphabet used always contains Q and has I and J coinciding. The key table is always filled row by row.
-->

<!--
==In popular culture==

*A Playfair cipher is featured in ''[[National Treasure: Book of Secrets]]'', a 2007 film. This movie states the need to have a five-letter keyword, although any keyword can be used.

*The novel ''[[Have His Carcase]]'' by [[Dorothy L. Sayers]] gives a blow-by-blow account of the cracking of a Playfair cipher.
-->