Redigerer Plastgjenvinning (avsnitt)

==Norge==
Hvert år går det om lag 209 000 tonn plastemballasje ut på det norske markedet<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|tittel=Materialstrømmen til plast i Norge – hva vet vi?|besøksdato=19.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201019191813/https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|url-status=yes}}</ref>. Vel halvparten av  går til husholdninger, resten til næringslivet. Gjenvinning av husholdsningplasten administreres gjenvinningen av [[Grønt Punkt|Grønt Punkt Norge AS]], og om lag 90 % av Norges befolkning har kildesorteringsløsning i sin kommune. For næringslivet finnes det returordninger over hele landet. Næringslivsplasten inndeles i følgende kategorier: PE-Folie, PP-sekk, EPS-emballasje, hardplastemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer. 

I 2009 ble 34 % av all ordinær plastemballasje materialgjenvunnet og 50 % energiutnyttet. Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimagassutslipp. Gjenbruk av plast kan spare olje, men et SSB regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.<ref>{{Kilde www  |url = http://e24.no/privat/forsker-kildesortering-hjelper-ikke-miljoeet/23466164 |tittel =  Sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp|besøksdato = 2015-10-29 |utgiver = E24}}</ref>
I 2010 regnet Norges Miljøvernforbund  med at gjenvinning av én kilo plast sparte to kilo olje.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.nmf.no/default.aspx?pageId=16&articleId=2570&news=1
 |tittel      = Plastgjenvinning ER miljøvennlig
 |besøksdato = 2012-04-25
 |utgiver     = [[Norges Miljøvernforbund]]
 |dato        = 03.03.2010
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20100721123719/http://www.nmf.no/default.aspx?pageId=16&articleId=2570&news=1
 |arkivdato   = 2010-07-21
}}</ref>
Østfoldforskning imøtegikk SSBs regnestykke, og regnet i 2010 og -11 med henholdsvis 2,5 og mellom 1,9 og 2,7 kg CO2-ekvivalenter spart pr kilo materialgjenvunnet framfor energigjenvunnet plast.<ref>{{Kilde www
|url=http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-husholdninger-667.aspx
|tittel=Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje. Fra norske husholdninger
|besøksdato=2012-04-25
|utgiver=[[Østfoldforskning]]
|dato=2011
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120401002230/http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-husholdninger-667.aspx
|arkivdato=2012-04-01
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://ostfoldforskning.no/nyhet/fortsett-a-kildesortere-plast-37.aspx
|tittel=Fortsett å kildesortere plast!
|besøksdato=2012-04-25
|utgiver=[[Østfoldforskning]]
|dato=mars 2010
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120401002220/http://ostfoldforskning.no/nyhet/fortsett-a-kildesortere-plast-37.aspx
|arkivdato=2012-04-01
}}</ref> 
I tillegg sørger effektiv logistikk for å redusere miljøbelastningen.<ref>{{Kilde www
|url=http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx
|tittel=Klimaregnskap for avfallshåndtering
|besøksdato=2012-04-25
|utgiver=[[Østfoldforskning]]
|dato=2009
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120331222442/http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx
|arkivdato=2012-03-31
}}</ref>